Av Ingrid Ericson og Sissel Galdal, Nord-Trøndelag fylkesbibliotek

Nord-Trøndelag fylkesbibliotek arrangerer annenhvert år et seminar for alle bibliotekinteresserte i Nord-Trøndelag fylke. Bibliotekarer, lærere, journalister og politikere inviteres til to dager med foredrag om bibliotekfaglige temaer. Årets Bibliotekdager ble i fjor høst holdt på Snåsa.  Denne gangen ble de helt grunnleggende spørsmålene stilt: Under overskriften ”Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag: Ny tid – nytt innhold?” fikk deltakerne del i sentrale og lokale bibliotekaktørers tanker om framtidas bibliotek.

Den kommende bibliotekutredningen lå naturlig nok som et bakteppe for det som ble sagt i løpet av de to dagene. Seniorrådgiver Grete Bergh fra ABM-utvikling orienterte om mandatet for utredningen og sentrale problemstillinger ved det forestående arbeidet. Et hovedmål ved utredningen er å utforme et strategidokument hvor mål og visjoner for biblioteksektoren trekkes opp. Bergh oppfordret bibliotekene til å komme med innspill til innholdet i dette dokumentet.

Look to Finland!
Fylkeskultursjefen i Nord-Trøndelag, Ragnhild Kvalø, minnet bibliotekarene om at de er ansatt i politiske organisasjoner: Folkebibliotekene skal bidra til å skape et best mulig liv for flest mulig. Intet mindre. Ragnar Audunsson, professor ved Høgskolen i Oslo, var invitert til Snåsa for å snakke om hvordan bibliotekene kan gjøre dette. Da han i siste liten ble forhindret fra å komme, ble manuset hans lest opp for salen.  I følge Audunsson, legger den norske bibliotekloven og bibliotekdebatten for liten vekt på folkebibliotekenes samfunnskonstituerende rolle. Han framhevet den finske bibliotekloven som et forbilde for en eventuelt ny norsk biblioteklov. I motsetning til den norske formålsparagrafen, legger den finske vekt på de grunnleggende verdiene som bibliotekene skal fremme: ”[…] lika möjligheter till bildning, litterära och konstnärliga intressen, fortlöpande utvecling av kunskaper och färdigheter samt medborgerliga färdigheter  och till livslångt lärande”.

Revitalisering av gammelt verdigrunnlag
Et hovedpoeng for Audunsson er at vi må forsøke å skape en åpen diskusjon omkring folkebibliotekets samfunnsrolle. Vi må være udogmatiske og tørre å frigjøre oss fra gamle posisjoner. Når bibliotekarer diskuterer hva som bør gjøres for å bringe bibliotekene på den politiske dagsorden får vi av og til assosiasjoner til debatten innad i politiske partier: Hva skal vi mene for at folk skal stemme på oss? Dette er ikke Audunssons strategi. For ham ”har folkebibliotekene et verdi- og idégrunnlag i bunnen som er altfor verdifullt til å kastes vrak på.” Audunsson mener at framtidas bibliotekpolitikk langt på vei må være en ”reformulering og revitalisering av dette verdigrunnlaget”. En debatt som sentreres rundt verdier og samfunnsoppdrag i stedet for materialtyper og organisering vil dessuten engasjere langt utover bibliotekkretsene, tror vi. Men da risikerer vi også å bli svar skyldig. Slik vi tolker Audunsson, må vi tørre å bryne argumentene våre på folk som har andre ståsted enn oss selv.
 
Biblioteket som  ”lav-intensivt” møtested
Hvilke mål og visjoner for folkebibliotekene kom til uttrykk på Snåsa? Audunsson mener at mye av folkebibliotekenes framtidige eksistensberettigelse vil ligge i deres rolle som ”lav-intensive” møteplasser i et flerkulturelt samfunn, dvs. steder der en kan møtes på tvers av særinteresser og kulturell tilhørighet. Venstrepolitiker og  utflyttet Nord-Trønder, Trine Skei Grande, har stått bak vedtaket om å bygge et nytt hovedbibliotek i Oslo. Hun var inne på den samme tanken som Audunsson. Hun pekte på at endringene i familie- og bostruktur skaper behov for ”fellesstuer”. Bibliotekene kan kanskje bli kalde Norges svar på Sør-Europas piazzaer? 

Men er det tilstrekkelig å føre folk fysisk sammen for at hederstanken bak uttrykket ”biblioteket som møtested” – at de ulike gruppene skal begynne å snakke sammen og utvikle forståelse for hverandre – skal gå i oppfyllelse? Hvor mye snakker vi egentlig sammen på andre møteplasser som for eksempel på bussen eller på trikken? Må vi nøye oss med å legge forholdene til rette for kontakt over kulturgrenser?

Ingrid Ericson presenterte Steinkjer biblioteks arbeid for å bli et sted hvor innvandrere og flyktninger møter det norske samfunnet og får hjelp til å mestre sin nye tilværelse. Biblioteket har inngått forpliktende avtaler med ulike aktører som arbeider opp mot disse gruppene. Dette har blant annet resultert i et tilbud om leksehjelp for fremmedspråklige elever på biblioteket. Biblioteket planlegger også å holde datakurs for innvandrere på biblioteket.

Biblioteket i Levanger har blitt et attraktivt møtested for ungdommen ved hjelp av bevisst arbeid rettet mot de unge. Torunn Sandstad Næss og Guri Sivertsen Haugan fortalte at det bærende prinsippet i dette arbeidet har vært å utvikle tilbudet til ungdommen på deres egne premisser. Noe av det første de gjorde var derfor å ta ungdomsbøkene bort fra hyllene med barnebøker. For å gi ungdommen et eierforhold til avdelingen, er ungdommen selv tatt med på råd om fysisk utforming og beliggenhet, utvalg av medier og titler, presentasjon, kategorisering, åpningstider og aktiviteter. Biblioteket har også helt bevisst fokusert på frivillighet og lyst i formidlingsarbeidet. Dette er bibliotekets viktigste fortrinn framfor skolen. Utlånstallene vitner da også om at målgruppen leser mer enn før. Satsning på bibliotektilbud til ungdom er en trend. Av utenlandske eksempler ble Medien@ge i Dresden og Powerhouse i Manchester nevnt spesielt.

Kontroversielle tanker om bibliotekstruktur
Over til logistikkdebatten – som i følge Audunsson må være en funksjon av de overordnede målene for folkebibliotekene. Hvis biblioteket som fysisk møtested er viktig, kan ikke digitale bibliotektjenester og ytterligere sentralisering av det fysiske bibliotektilbudet erstatte de små lokale folkebibliotekene. Vi vet imidlertid alle at dagens organisering av folkebiblioteksektoren fører  til at mange av de minste folkebibliotekene faller igjennom. Tilbudet når ikke opp til det man forventer av et hovedbibliotek. Audunssons foredrag skapte debatt da tanken på en ny organisering av folkebiblioteksektoren etter mønster av biblioteknettverkene i storbyene ble lansert. Folkebibliotekene vil da bli filialer eller utlånsstasjoner under et hovedbibliotek – fylkesbiblioteket . Dette blir ikke nødvendigvis billigere enn dagens ordning, men målestokken som de små folkebibliotekene vurderes etter, vil da bli mer rettferdig. Et mangelfullt tjenestetilbud vil da ikke lenger bli noe argument mot de minste bibliotekene. To av de andre foredragsholderne, Grete Bergh og Fylkesbiblioteksjef ved Sør-Trøndelag fylkesbibliotek, Lisbeth Tangen, så på museumsreformen som et mulig eksempel til etterfølgelse for biblioteksektoren.

Glem indretjenesten!
Tangen provoserte en smule da hun ba de tilstedeværende om å glemme alt som heter indretjeneste, kontortid og møtetid. I små biblioteker kan man ikke ta seg råd til sånn luksus! Bibliotek med minimale åpningstider risikerer å miste brukernes sympati hvis de ser at biblioteket er stengt når bibliotekaren er på jobb! Hvorfor ikke legge møter med kommuneadministrasjonen til biblioteket, slik man prøver å gjøre det ved Meråker bibliotek? Da yter man maksimal service til brukerne samtidig som man synliggjør bibliotekets virksomhet for politikerne.

Samarbeid med eksisterende nettverk
Også i Nord-Trøndelag arbeider man med å få til interkommunalt og regionalt biblioteksamarbeid. I vidstrakte fylker som vårt er en av de virkelig store utfordringene å finne et billigere alternativ til posten når det gjelder frakt av bøker og annet materiale mellom bibliotekene. Materialet må komme minst like fort og sikkert fram! Kan det regionale trafikkselskapet være en samarbeidspartner? Biblioteksjef Aasa Storlien i Brønnøy kommune, i Nordland fylke, fortalte at dette ble vurdert som en løsning  for ”Helgeland bibliotek”. Gjennom interkommunale samarbeidsmøter er kommuneledere og biblioteksjefer i stadig dialog med hverandre om bibliotekutviklingen i regionen.

Vårt ansvar å gjøre politikerne gode på bibliotek!
Trine Skei Grande fortalte indignert om den gangen hun ble nektet å legge ut valgkampmateriale på biblioteket. Hun var ikke i tvil om hvordan bibliotekarer kan nå frem til politikerne. Politikernes første mål er å bli gjenvalgt, sa hun. Da må de synes –og det kan bibliotekene utnytte. La politikerne slippe til på biblioteket! La biblioteket bli arena for politiske debatter – også de som ikke handler om bibliotek! Da vil politikerne se hva et moderne bibliotek er. Og da har vi kommet et stykke på vei i å gi politikerne den kunnskapen de trenger for å ta gode avgjørelser om bibliotek.  I neste omgang kan man spørre seg om hvor mye politikerne egentlig vet om det verdigrunnlaget som ligger bak det offentliges bruk av midler på folkebibliotek? Er folkebiblioteket bare et sted å låne bøker? Vi kan fortelle dem noe annet. Det er vi som fagpersoner som har ansvar for å gjøre politikerne våre gode på bibliotek, avsluttet Skei Grande.