Av Svanhild Aabø, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo, avd. for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag

I kommunal sektor står outsourcing og andre privatiseringstiltak på dagsordenen for stadig flere kommunale tjenester. Biblioteksektoren er liten i et samfunnsøkonomisk perspektiv, men den er en integrert del av offentlig sektor og møter de samme utfordringene.

Samfunnet bruker ressurser til bibliotekvirksomhet. Fra et velferdsøkonomisk synspunkt kan det reises spørsmål om det er et økonomisk rasjonale for å bruke offentlige midler til bibliotek. Er dette rasjonelt sett fra samfunnets side, lønner det seg? Får samfunnet ’god valuta’ for sine bibliotekutgifter? Jeg har tidligere analysert bibliotekvirksomhet med utgangspunkt i økonomisk teori og konkludert med at det private markedet ikke vil produsere og fordele bibliotektjenester på en samfunnsmessig lønnsom måte, fordi bibliotektjenester har spesielle kjennetegn som skiller dem fra vanlig private goder (som mat, klær eller hårklipp). De fleste bibliotektjenestene har karakter av å være fellesgoder, og bruk av bibliotek har ofte positive virkninger også for andre enn bibliotekbrukeren selv. Dette er argumenter som taler for at bibliotekvirksomhet bør behandles over offentlige budsjett (Aabø 1988). På bakgrunn av det økonomiske presset offentlig sektor står overfor, er det viktig å undersøke og kunne dokumentere hvilken verdi bibliotek har og hvilken nytte de tilfører samfunnet.

Positive eksterne virkninger

En vesentlig del av biblioteksektoren ble dannet og blir opprettholdt for å fremme politiske mål innenfor kultur-, utdannings-, forsknings- og informasjonspolitikken. Biblioteksektoren domineres av offentlige bibliotek, men det finnes også betydelige bibliotek i privat virksomhet. Folkebibliotek har verdi for befolkningen ved "... å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet.’.(Lov om folkebibliotek, paragraf 1), og fag- og forskningsbibliotek har verdi fordi deres tjenester utnyttes i forskning, utdanning, næringsliv og forvaltning.

Bibliotekene har verdier som ikke kan verdsettes og selges på et marked. I tillegg til den direkte nytten en bibliotektjeneste gir brukeren (f.eks. hjelp til å orientere seg på et nytt fagområde), så har bibliotek også en annen verdi. Bibliotekene har verdi fordi de har betydning for folks dannelse, kunnskapsnivå, innsikt, kritiske selvstendighet, etikk og livskvalitet. Dette er verdier som ikke bare kommer den enkelte bibliotekbruker til gode, men verdier som samfunnet sett som en helhet er tjent med.

Fellesgoder

Bibliotek er tilgjengelig for alle innbyggere, de utgjør en del av vår felles kulturarv samtidig som de er oppdatert og inneholder tilgang til den nyeste kunnskap. Bibliotekenes enkeltytelser er delvis kollektive goder, mens bibliotekvesenet sett som en helhet er et helt kollektivt gode. Dessuten er kjernen i all bibliotekvirksomhet - opplysninger, innholdet i dokumentene - et helt kollektivt gode (Aabø 1988).

Et kollektivt gode kan ikke omsettes i private markeder og har ingen markedspris. En må derfor bruke andre metoder for å finne godets verdi.

Verdsetting

For å verdsette goder som ikke omsettes på markedet er det mulig å konstruere hypotetiske markeder (Carson 1991). Det er et sterkt teoretisk grunnlag for konstruere slike markeder. I tillegg til økonomisk teori har forskningen dratt nytte av kunnskap fra statsvitenskap, sosiologi, psykologi, undersøkelsesmetodikk og markedsanalyse. Hensikten med hypotetiske markeder er å måle individets betalingsvilje for fellesgoder (her: bibliotekstjenester), og det gjøres som oftest gjennom en intervjuundersøkelse. Det viktigste kjennetegnet ved et hypotetisk marked er at deltakerne i utgangspunktet føler seg fremmed for markedssituasjonen. Folk er vant til spørreundersøkelser av typen "Hvilket parti ville du stemme på hvis det var kommunevalg i dag?", "Kommer du til å kjøpe ny bil i år?" – men å skulle svare på spørsmål som innebærer å sette en verdi i kroner og øre på goder som vanligvis ikke blir kjøpt og solgt, slik som bibliotektjenester, dette er en ny situasjon for de fleste. Derfor er det strenge krav til hvordan en kan designe slike spørreundersøkelser. Forskningslitteraturen konsentrerer seg om tre hovedproblemer som er felles for design av alle konstruerte markeder:

•  å strukturere reglene for markedet som godet skal verdsettes i 
•  å beskrive godet som skal verdsettes 
•  å avdekke verdiene eller verdiindikatorene i dette markedet

Betinget verdsetting av bibliotek
 
Biblioteksektoren omfatter alle typer bibliotek - folkebibliotek, skolebibliotek og fylkesbibliotek; nasjonalbiblioteket, universitets- og høgskolebibliotek; offentlige og private spesialbibliotek. Hvis vi tar for oss biblioteksektoren som en helhet, ser vi at bibliotekenes ytelser er til gagn for flere samfunnssektorer og ulike interessegrupper:
 

1. Publikum

Opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet; litteratur og andre dokumenter oppbevares og kan gjenfinnes

2. Næringslivet

Tilgang til relevante databaser og vitenskapelig og teknologisk litteratur, støtte for forsknings- og utviklingsarbeid i næringslivet

3. Offentlig sektor direkte

 Undervisningssektoren (førskole, grunnskole, videregående skole, høgskole og universitet) 
 Offentlig forvaltning 
 Rettssystemet 
 Offentlig næringsdrift 

4. Forskningssektoren

 Universiteter og høgskoler (grunnforskning) 
 Forskningsinstitutter (anvendt forskning) 

5. Allmenne samfunnsinteresser

 Virkninger av bibliotekenes aktivitet på kvaliteten av utdanningen (en eksternalitet gjennom framtidig høyere produktivitet og allment opplysningsnivå) 
 Virkninger av bibliotekenes aktivitet på den teknologiske utviklingen, gjennom forskningen og bedriftenes utviklingsarbeid og gjennom effektivisering i offentlig sektor 

Det er så langt jeg kjenner til ikke foretatt noen betinget verdsettingsstudier av bibliotek. En slik undersøkelse av et utvalg bibliotek vil ha en umiddelbar interesse, for den vil bidra til å avdekke hvilken verdi bibliotek har for ulike interessentgrupperinger. Slik vil den kunne gi interessant materiale til drøftingen av bibliotekets verdi i samfunnet. Alle typer bibliotek har tre interessentgrupperinger: brukere, eiere og bibliotekansatte. Når vi tar med ikke-brukere, får vi en fjerde gruppering: ikke-brukere. Jeg vil konsentrere meg om brukerne og ikke-brukerne og studere folkebibliotek og i tillegg et offentlig fagbibliotek som case. Prosjektet mitt vil omfatte intervjuundersøkelser med to ulike populasjoner. Folkebibliotek finnes over hele landet, og undersøkelsen vil baseres på et landsomfattende utvalg av befolkningen. For det offentlige fagbiblioteket vil undersøkelsen omfatte et utvalg av alle ansatte i institusjonen.