Bibliotekutdanning i krise? - NORSK BIBLIOTEKFORENING

Ved Arne Gundersen, NBFs komité for bibliotekutdanning og bibliotekforskning

Andre gjennomgående spørsmål var hvordan bibliotekarer skal utvide sitt virkeområde og samtidig høste fortjeneste for dette. Hvordan skal man forene utdanningenes ønsker om en mer praktisk bibliotekutdanning samtidig som teorifeltet vokser?

Er det behov for enda en internasjonal bibliotekkonferanse? Ja, i følge Wallace Koehler fra Valdosta State University, Georgia, USA, som oppsummerte de to konferansedagene. Deltakerne får lærdom her som de ikke kan få på en annen konferanse. Ja, i følge Ragnar Audunson, leder av EUCLID, dersom Bologna-prosessen skal føre til et felles europeisk utdanningsområde også innenfor bibliotek- og informasjonsfag. Faren for en fragmentering av bibliotek- og informasjonsfagene må møtes med tettere samarbeid mellom de ulike miljøene.

Informasjonsfag fortrenger bibliotekfag
Michael Gorman, ved California State University, spurte hva som bør være bibliotekutdanningens kjerneområder. Han hevdet i nesten provoserende ordelag at bibliotekutdanningen var i krise. Informasjonsvitenskapelige fag overtar de tradisjonelle bibliotekfagenes plass, kjønnsforskjellene vokser ved at mannlige lærere i informasjonsfag med liten bibliotekkunnskap fortrenger kvinnelige lærere i sentrale bibliotekfag, fokuset på teknologi har tatt for sterk overhånd, og avstanden mellom undervisningen ved bibliotekarutdanningene og praksis i bibliotekene er økende. Gorman mente at et nasjonalt kjernepensum i bibliotek- og informasjonsfag bør innføres. Han oppfordret bibliotekarene til å slå ring om sine tradisjonelle verdier og vise at datateknologi kun er en mindre del av et moderne bibliotek.

Alan Brine og John Feather, ved Loughborough University, har utviklet et sett ønskede ferdigheter for informasjonsarbeideren, en ferdighetsportefølje (se http://www.ics.ltsn.ac.uk/ILS/recordingilsskills.html). I sitt innlegg svarte Feather Gorman med å si at det ikke dreier seg om å vanne ut bibliotekarprofesjonen men å tilpasse seg økonomien. Ferdighetsporteføljen brukes som et verktøy for å måle ferdigheter i bibliotek- og informasjonsfag. Verktøyet har vist seg nyttig som et hjelpemiddel i den personlige og faglige utviklingen av studenter.

Liz Blankson-Hemans og Betty Jo Hibberd ved Dialog vurderte spesielt innholdet i bibliotek- og informasjonsfagutdanningen. Deres undersøkelse var en sammenligning mellom pensum i bibliotek- og informasjonsfagene og behovene i kommersiell sektor. De konkluderte med at bibliotek- og informasjonssektoren påberoper seg å forstå arbeidslivets krav, mens praksisfeltet er av en annen oppfatning. De anbefalte bl.a. en mer forretningsfokusert holdning i utdanningen kombinert med mer praksis.

Kompromiss er nødvendig
J. Urbanija og P. Juznic fra Universitetet i Ljubljana stilte selve nøkkelspørsmålet i all utdanning: Hvordan organiserer vi læreplaner, utdanningsprogrammer og metoder mest mulig hensiktsmessig? De hevdet at løsningen må bli et kompromiss mellom undervisningspersonale, studenter og arbeidsgivere. Disse forskerne har utviklet en modell der bibliotek- og informasjonsprofesjonen beskrives ved fire dimensjoner. Modellen var testet på slovenske bibliotekarstudenter. En av tilbakemeldingene var at studentene savnet noe som kunne hevde deres selvfølelse - profesjonelle verdier.

Slovenerne representerte ikke alene Øst-Europa. Det var også innlegg fra Polen, Kroatia, Estland, Latvia og Ukraina. Felles for de fleste av disse innleggene var at de handlet om hvilke utfordringer landene møter ved utformingen av en totalt ny struktur på bibliotek- og informasjonsutdanningen. Bak dette ligger bl.a. politiske endringer, IKT-utviklingen og økende internasjonal kontakt. Flere rapporterte om en markant økning til bibliotek- og informasjonsfagene.

Konferansen hadde et variert program. Flere av innleggene bar likevel preg av at det ikke bare er bibliotek- og informasjonsfag, men høyere utdanning generelt som er i endring.

Sirje Virkus fra Manchester Metropolitan University presenterte en undersøkelse av aktuelle trender og utviklingslinjer i høyere utdanning og institusjonenes svar på disse endringene.

Bill Johnston fra University of Strathclyde og Sheila Webber fra Universitetet i Sheffield var opptatt av informasjonskompetanse og mente at på samme måte som en informasjonskyndig person kan man snakke om en informasjonskyndig institusjon eller læreplaner bygget på informasjonskyndighet. Webber driver en web-log med informasjonskompetanse som tema (se http://ciquest.shef.ac.uk/infolit/.)

Internasjonalisering
Internasjonalisering er en hovedtendens i all utdanning. Ismail Abdullahi, ved Clark Atlanta University, har sammen med danske Leif Kajberg foretatt en studie av internasjonale innslag i bibliotek- og informasjonsfagutdanningen gjennom kontakt med seksti utdanningsinstitusjoner i Europa og Nord-Amerika. Resultatene fra undersøkelsen kan hjelpe skolene i internasjonaliseringen av utdanningsprogrammene.

Et annet aktuelt tema er kvalitetssikring. Josef Herget, ved Universitetet i Chur i Sveits, beskrev et internt system for kvalitetssikring som brukes ved hans lærested.

Særlig aktuelt fra et norsk ståsted var den kroatiske undersøkelsen presentert av Tatjana Aparac-Jelusic, ved Universitetet i Osijek, om bibliotek- og informasjonsfagutdanningen målt mot ABM-samfunnets behov. Undersøkelsen identifiserer utdanningsprogrammer og -institusjoner i USA og Europa som retter seg mot framtidige arbeidstakere i ABM-sektoren.

Flere av innleggene hadde en teknologisk tilnærming. Fjernundervisning var temaet hos Vicki L. Gregory fra Tampa, USA og Robert Newton fra Robert Gordon-universitetet i Aberdeen. Gregory har kartlagt studentenes oppfatninger av effektiviteten ved web-basert fjernundervisning. Studien viste at studentene foretrekker innslag av interaksjon.

Web-basert fjernundervisning synes å være i sterk vekst i bibliotek- og informasjonsfag. Newton så på undervisningspersonalets holdning til utvikling og tilbud av e-læring - spesielt barrierer mot bruk av teknologi i undervisning og læring. Hans konklusjon var bl.a. at en intern policy for slikt utviklingsarbeid er strengt nødvendig og at man særlig må se på pedagogiske problemstillinger.

Linda Ashcroft, ved Liverpool John Moores University, presenterte funn fra en undersøkelse knyttet til e-bøker som læringsressurs.

Formidling av forskningsresultater
James Turner, ved Universitetet i Montreal, tok for seg multimedia som fagområde. Hans problemstilling var hvordan bringe forskningsresultatene til klasserommet når utviklingen på dette området skjer så fort. Han mente at "just-in-time"-leveranser av kurs var løsningen, men at dette krever støtte i institusjonen, tilstrekkelig finansiering, selvtillit hos de faglige ansvarlige og undervisningsstøtte.

Et norsk innslag var Robert Vaagan, ved Høgskolen i Oslo, som la fram data fra den første norske studien av profesjonelle verdier blant bibliotekansatte. Dataene bekrefter internasjonale tendenser samtidig som den belyser en del forskjeller mellom fag- og folkebibliotekansatte.

Betty Turock, ved Rutgers University og tidligere leder av American Library Association, pekte i sitt bidrag på det problematiske faktum at sammensetningen av amerikanske bibliotekarstudenter ikke gjenspeiler mangfoldet i landets befolkning. Hun ønsker en utvikling av en mer mangfoldig arbeidsstyrke blant bibliotekansatte, særlig på ledernivå, og anbefalte et globalt program med denne målsettingen.

Ian M. Johnson, ved Robert Gordon-universitetet, presenterte en undersøkelse som ser på forholdet mellom forskning på bibliotek- og informasjonsfag, politikkutforming på feltet og profesjonell praksis. Undersøkelsen hadde bl.a. bakgrunn i en kritisk litteraturstudie. Johnson pekte på fraværet av en institusjonalisert kontakt med politikkutformerne. Et nøkkelspørsmål er: Hvordan sikre at forskningen innen bibliotek- og informasjonsfag får innvirkning på politikkutformingen?

For første gang arrangerte EUCLID og ALISE, de to organisasjonene for hhv. europeisk og amerikansk bibliotek- og informasjonsfagutdanning, en felles konferanse. Konferansen samlet tilsammen 62 deltakere, 45 fra Europa, hvorav 14 fra Øst-Europa. 22 papers ble presentert.

Utdrag av rapporten fra EUCLID & ALISE-konferansen "Coping with continual change - change management in SLIS".

	Bibliotekutdanning i krise?
	En internasjonal konferanse om hva som bør være bibliotekutdanningens kjerneområder samlet rundt 62 deltakere fra Europa. Mange av de øst-europeiske innleggene handlet om utfordringene disse landene står overfor når det gjelder å etablere en ny og moderne bibliotek- og informasjonsutdanning i enn tid med ny teknologi, nye politiske regimer og tettere europeisk samarbeid. Ved Arne Gundersen, NBFs komité for bibliotekutdanning og bibliotekforskning Andre gjennomgående spørsmål var hvordan bibliotekarer skal utvide sitt virkeområde og samtidig høste fortjeneste for dette. Hvordan skal man forene utdanningenes ønsker om en mer praktisk bibliotekutdanning samtidig som teorifeltet vokser? Er det behov for enda en internasjonal bibliotekkonferanse? Ja, i følge Wallace Koehler fra Valdosta State University, Georgia, USA, som oppsummerte de to konferansedagene. Deltakerne får lærdom her som de ikke kan få på en annen konferanse. Ja, i følge Ragnar Audunson, leder av EUCLID, dersom Bologna-prosessen skal føre til et felles europeisk utdanningsområde også innenfor bibliotek- og informasjonsfag. Faren for en fragmentering av bibliotek- og informasjonsfagene må møtes med tettere samarbeid mellom de ulike miljøene. Informasjonsfag fortrenger bibliotekfag Michael Gorman, ved California State University, spurte hva som bør være bibliotekutdanningens kjerneområder. Han hevdet i nesten provoserende ordelag at bibliotekutdanningen var i krise. Informasjonsvitenskapelige fag overtar de tradisjonelle bibliotekfagenes plass, kjønnsforskjellene vokser ved at mannlige lærere i informasjonsfag med liten bibliotekkunnskap fortrenger kvinnelige lærere i sentrale bibliotekfag, fokuset på teknologi har tatt for sterk overhånd, og avstanden mellom undervisningen ved bibliotekarutdanningene og praksis i bibliotekene er økende. Gorman mente at et nasjonalt kjernepensum i bibliotek- og informasjonsfag bør innføres. Han oppfordret bibliotekarene til å slå ring om sine tradisjonelle verdier og vise at datateknologi kun er en mindre del av et moderne bibliotek. Alan Brine og John Feather, ved Loughborough University, har utviklet et sett ønskede ferdigheter for informasjonsarbeideren, en ferdighetsportefølje (se http://www.ics.ltsn.ac.uk/ILS/recordingilsskills.html). I sitt innlegg svarte Feather Gorman med å si at det ikke dreier seg om å vanne ut bibliotekarprofesjonen men å tilpasse seg økonomien. Ferdighetsporteføljen brukes som et verktøy for å måle ferdigheter i bibliotek- og informasjonsfag. Verktøyet har vist seg nyttig som et hjelpemiddel i den personlige og faglige utviklingen av studenter. Liz Blankson-Hemans og Betty Jo Hibberd ved Dialog vurderte spesielt innholdet i bibliotek- og informasjonsfagutdanningen. Deres undersøkelse var en sammenligning mellom pensum i bibliotek- og informasjonsfagene og behovene i kommersiell sektor. De konkluderte med at bibliotek- og informasjonssektoren påberoper seg å forstå arbeidslivets krav, mens praksisfeltet er av en annen oppfatning. De anbefalte bl.a. en mer forretningsfokusert holdning i utdanningen kombinert med mer praksis. Kompromiss er nødvendig J. Urbanija og P. Juznic fra Universitetet i Ljubljana stilte selve nøkkelspørsmålet i all utdanning: Hvordan organiserer vi læreplaner, utdanningsprogrammer og metoder mest mulig hensiktsmessig? De hevdet at løsningen må bli et kompromiss mellom undervisningspersonale, studenter og arbeidsgivere. Disse forskerne har utviklet en modell der bibliotek- og informasjonsprofesjonen beskrives ved fire dimensjoner. Modellen var testet på slovenske bibliotekarstudenter. En av tilbakemeldingene var at studentene savnet noe som kunne hevde deres selvfølelse - profesjonelle verdier. Slovenerne representerte ikke alene Øst-Europa. Det var også innlegg fra Polen, Kroatia, Estland, Latvia og Ukraina. Felles for de fleste av disse innleggene var at de handlet om hvilke utfordringer landene møter ved utformingen av en totalt ny struktur på bibliotek- og informasjonsutdanningen. Bak dette ligger bl.a. politiske endringer, IKT-utviklingen og økende internasjonal kontakt. Flere rapporterte om en markant økning til bibliotek- og informasjonsfagene. Konferansen hadde et variert program. Flere av innleggene bar likevel preg av at det ikke bare er bibliotek- og informasjonsfag, men høyere utdanning generelt som er i endring. Sirje Virkus fra Manchester Metropolitan University presenterte en undersøkelse av aktuelle trender og utviklingslinjer i høyere utdanning og institusjonenes svar på disse endringene. Bill Johnston fra University of Strathclyde og Sheila Webber fra Universitetet i Sheffield var opptatt av informasjonskompetanse og mente at på samme måte som en informasjonskyndig person kan man snakke om en informasjonskyndig institusjon eller læreplaner bygget på informasjonskyndighet. Webber driver en web-log med informasjonskompetanse som tema (se http://ciquest.shef.ac.uk/infolit/.) Internasjonalisering Internasjonalisering er en hovedtendens i all utdanning. Ismail Abdullahi, ved Clark Atlanta University, har sammen med danske Leif Kajberg foretatt en studie av internasjonale innslag i bibliotek- og informasjonsfagutdanningen gjennom kontakt med seksti utdanningsinstitusjoner i Europa og Nord-Amerika. Resultatene fra undersøkelsen kan hjelpe skolene i internasjonaliseringen av utdanningsprogrammene. Et annet aktuelt tema er kvalitetssikring. Josef Herget, ved Universitetet i Chur i Sveits, beskrev et internt system for kvalitetssikring som brukes ved hans lærested. Særlig aktuelt fra et norsk ståsted var den kroatiske undersøkelsen presentert av Tatjana Aparac-Jelusic, ved Universitetet i Osijek, om bibliotek- og informasjonsfagutdanningen målt mot ABM-samfunnets behov. Undersøkelsen identifiserer utdanningsprogrammer og -institusjoner i USA og Europa som retter seg mot framtidige arbeidstakere i ABM-sektoren. Flere av innleggene hadde en teknologisk tilnærming. Fjernundervisning var temaet hos Vicki L. Gregory fra Tampa, USA og Robert Newton fra Robert Gordon-universitetet i Aberdeen. Gregory har kartlagt studentenes oppfatninger av effektiviteten ved web-basert fjernundervisning. Studien viste at studentene foretrekker innslag av interaksjon. Web-basert fjernundervisning synes å være i sterk vekst i bibliotek- og informasjonsfag. Newton så på undervisningspersonalets holdning til utvikling og tilbud av e-læring - spesielt barrierer mot bruk av teknologi i undervisning og læring. Hans konklusjon var bl.a. at en intern policy for slikt utviklingsarbeid er strengt nødvendig og at man særlig må se på pedagogiske problemstillinger. Linda Ashcroft, ved Liverpool John Moores University, presenterte funn fra en undersøkelse knyttet til e-bøker som læringsressurs. Formidling av forskningsresultater James Turner, ved Universitetet i Montreal, tok for seg multimedia som fagområde. Hans problemstilling var hvordan bringe forskningsresultatene til klasserommet når utviklingen på dette området skjer så fort. Han mente at "just-in-time"-leveranser av kurs var løsningen, men at dette krever støtte i institusjonen, tilstrekkelig finansiering, selvtillit hos de faglige ansvarlige og undervisningsstøtte. Et norsk innslag var Robert Vaagan, ved Høgskolen i Oslo, som la fram data fra den første norske studien av profesjonelle verdier blant bibliotekansatte. Dataene bekrefter internasjonale tendenser samtidig som den belyser en del forskjeller mellom fag- og folkebibliotekansatte. Betty Turock, ved Rutgers University og tidligere leder av American Library Association, pekte i sitt bidrag på det problematiske faktum at sammensetningen av amerikanske bibliotekarstudenter ikke gjenspeiler mangfoldet i landets befolkning. Hun ønsker en utvikling av en mer mangfoldig arbeidsstyrke blant bibliotekansatte, særlig på ledernivå, og anbefalte et globalt program med denne målsettingen. Ian M. Johnson, ved Robert Gordon-universitetet, presenterte en undersøkelse som ser på forholdet mellom forskning på bibliotek- og informasjonsfag, politikkutforming på feltet og profesjonell praksis. Undersøkelsen hadde bl.a. bakgrunn i en kritisk litteraturstudie. Johnson pekte på fraværet av en institusjonalisert kontakt med politikkutformerne. Et nøkkelspørsmål er: Hvordan sikre at forskningen innen bibliotek- og informasjonsfag får innvirkning på politikkutformingen? For første gang arrangerte EUCLID og ALISE, de to organisasjonene for hhv. europeisk og amerikansk bibliotek- og informasjonsfagutdanning, en felles konferanse. Konferansen samlet tilsammen 62 deltakere, 45 fra Europa, hvorav 14 fra Øst-Europa. 22 papers ble presentert. Utdrag av rapporten fra EUCLID & ALISE-konferansen "Coping with continual change - change management in SLIS".