Signaler i Nationen 24.08.2012, av Ingeborg Rygh Hjorthen, leder NBF

Det var lettere før å leve et langt liv uten å måtte lese. Man kom langt som snekker, kokk eller fisker uten å forholde seg til skriving og lesing. Internett og e-post har forandret måten vi jobber på og hvordan vi kommuniserer.

I dag skaper det problemer for de aller fleste om man ikke kan svare på en e-post, lese siste oppdatering fra sjefen eller finne det siste bransjenytt på nett. Derfor er det så viktig at alle får en sjanse til å bli gode lesere.

I Norge er vi opptatt av å oppnå gode resultater på PISA-undersøkelsene i skolen. Men det er egentlig ikke det det handler om. Det handler om at alle som går på skolen må få en best mulig sjanse til å lære seg å lese og lære. Gode lesere er flinkere til å ta til seg kunnskap. Vitebegjærlige og motiverte skolebarn har bedre muligheter med seg ut i arbeidslivet. Det lønner seg rett og slett for samfunnet at alle får en sjanse til å lykkes. Og hvordan sikre det?

Skolebiblioteket kan være et godt sted å starte. Alle barn går på skolen, og alle barn har rett til et skolebibliotek. Men skolenes satsing på biblioteket sitt varierer stort. Som foreldre kan du spørre rektoren på ditt barns skole om de satser på skolebiblioteket sitt. Et godt skolebibliotek er en scene for litteratur- og kunnskapsformidling, med kompetente ansatte som er dyktige på å formidle informasjonskompetanse og litteratur.

Der er rom for å gjøre lekser, å drive gruppearbeid, og ikke minst å finne veien til den boka som passer perfekt for hvert enkelt barn.

Jeg husker bokbussen som ga meg påfyll. Annenhver uke stoppet den foran barneskolen, og jeg gikk hjem med plastposer tunge av bøker. «Det er bedre å vite, ellers vet man aldri », sto det på posene. De var fylt opp med «Georgs magiske medisin», «Historien om Marie Curie», «Tordivelen flyver i skumringen» – og det nesten beste av alt, var at jeg aldri visste hva jeg skulle ta med meg hjem når jeg kom for å levere bøkene jeg hadde lest sist. Jeg bladde, lånte det andre hadde lest, eller fikk tips fra bokbussbibliotekaren.

Og i mitt hode ble bokstaver og ord til bilder og opplevelser.

«Hva skjer når vi leser? Øyet følger svarte bokstaver på det hvite papiret fra venstre mot høyre, igjen og igjen. Og skikkelser, natur eller tanker som en annen har tenkt, nylig eller for tusen år siden, trer fram i vår fantasi. Det er et større under enn at man har fått et såkorn fra faraoenes gravkamre til å spire. Og likevel skjer det hvert eneste øyeblikk.» (Om kunsten å lese og skrive / Olof Lagerkrantz)

Hvordan fant du den siste boka du leste sist? Hva er det som fører deg fram til det du leser? Var det en gave? En anbefaling fra en venn? Kritikk i avisa eller på radio? Bokprogrammet på tv som pirret nysgjerrigheten?

Det er mange veier til en bok eller et dikt. Jeg håper du mange ganger har tatt med deg en bok fordi en brennende bibliotekar anbefalte akkurat den boka til akkurat deg.

Lystlesing er en av de viktigste faktorene for å bedre leseferdighetene. Derfor kan dyktige bibliotekarer bety mye for mange. De som formidler det du ikke visste du hadde lyst til å lese. «Reidun på Alsvågbiblioteket var min klippe hver tirsdag i mange år. Hun holder på fremdeles. Fikk meg til å ønske å bli som henne.» sa musiker Maria Solheim på Twitter denne uka. Mange forfattere har sin barndoms bibliotekar som sin inspirasjon.

Gode bibliotek gir leselyst og gode lesere. Det er en av grunnene til at vi har bibliotek og bør satse på dem. Det er rett og slett smart å ha gode bibliotek.

Foto: Massive Rhino AS, Hege Landrø Johnsen