Det var tydelig at både panelet og publikummet ønsket nasjonale tiltak for tegneserier velkomne, men det var ikke full enighet om hvordan dette skulle gjennomføres. Mye av diskusjonen dreide seg rundt muligheten for å få et kompetansesenter for tegneserier, og hvordan dette i så fall kan utformes.

Eksisterende kompetanse
Debatten foregikk i forbindelse med Oslo Comics Expo, og var en del av programmet "Rom for rutene". Det ble holdt på Serieteket på Grünerløkka i Oslo. Biblioteksjef for Deichmanske bibliotek, Liv Sæteren, var tydelig stolt og fornøyd med stedet.

- Et kompetansesenter må plasseres nær publikum, og det må være av en viss størrelse.

Sæteren mente også at det ville vært ”klokt å bygge videre på noe som allerede er”. Avdelingsleder Kenneth K. Langås på Grünerløkka fortalte at de får mange henvendelser fra resten av landet, men de har budsjett fra kommunen, og kan derfor ikke kan betjene dette.

Formidling
Ingeborg Rygh Hjorthen understreket i sin innledningstale hvor glade vi er for innkjøpsordningen for tegneserier som dermed sikrer bredde også i små bibliotek.

- Men det holder ikke at det står en bok i bokhyllen – den må også formidles!

I dag er det ingen å henvende seg til for tegneserieansvarlige i bibliotek, og hun uttrykte et klart ønske til Kulturrådet om tydelige formidlingstiltak. Dette må være et samarbeid mellom mange instanser.

Store visjoner
Martin Biehl er leder for Grafill, som er interesseorganisasjonen for norske grafiske designere og illustratører. Han la vekt på at et kompetansesenter måtte fylle en funksjon også for tegneserieskaperne, i tillegg til bibliotekbrukerne. Han ønsket seg litt store vyer, og foreslo et tegneseriehus etter mal av litteraturhusene. Han foreslo også at hele Grünerløkka filial kunne gjøres til dette senteret – til blandet mottagelse i salen.

Liv Sæteren var blant dem som ikke var udelt entusiastisk for et slikt tiltak, og ville ikke at en nasjonal strategi skulle bære preg av et forsøksprosjekt.

- Det er dumt å alltid satse på noe som ikke kan drives videre – det er viktig at det finnes penger også til drift etter oppstarten, slik vi har sett med Litteraturhuset i Oslo.

Se bilder fra debatten tatt av Oda Bhar.

Å bygge kompetanse
Fra salen kom det spørsmål om et slikt kompetansesenter må ligge i Oslo, når for eksempel Bergen også har et levende tegneseriemiljø. I Sverige har man for eksempel miljøer i ulike byer.

Kenneth K. Langås med erfaring fra Serieteket var ikke så opptatt av hvor senteret skal ligge, men hvem som skal stå bak:

- Noen må brenne for det. Et slikt senter kan ikke være en byråkratgreie – og det må kanskje gjøres langsomt for at det skal bli gjort ordentlig.

Ingeborg Rygh Hjorthen var enig.

- Et ønske om å ta ansvar er grunnleggende for å få et kompetansesenter, heller et lokalt engasjement enn en stor institusjon som for eksempel Nasjonalbiblioteket.