Tekst og foto: Anders Ericson

Publisert 25.1.2010

• Nytt 10.2.: KUD frigjør nå også notatet av 12. juni fra ABM-utvikling til departementet (pdf-fil), der de lister opp arbeidsoppgavene deres på bibliotekfeltet. 18. november fikk NBF-veven avslag på innsyn i dette.
• Nytt 28.1.: Kommunikasjonssjef i Kulturdepartementet, Hanne Gjørtz, bekrefter overfor NBF-veven at notatet av 9.10., omtalt nedenfor, er fra Nasjonalbiblioteket

Fredag offentliggjorde ABM-utvikling sitt eget ”Notat om oppgavefordelingen mellom ABM-utvikling og Nasjonalbiblioteket”. Dermed ble det første dokumentet offentlig i en korrespondanse som Kulturdepartementet i november ga NBF-veven avslag på innsyn i, og der heller ikke reglene om meroffentlighet nådde opp.  

Nå har vi sannsynligvis fått tak i det dokumentet som ABM-utvikling viser til som et ”udatert vedlegg som oppgis å være Nasjonalbibliotekets innspill”, altså et vedlegg til Departementets brev til ABM-utvikling av 09.10.2009, altså det ABMu svarte på fredag. Vi henvendte oss i går kveld til både departementet og Nasjonalbiblioteket for å få ektheten bekreftet. Word-dokumentet, som vi fikk fra en anonym kilde med tilknytning til NB, er ikke bare udatert, men også usignert, men det framgår av de automatisk genererte metadataene under ”Egenskaper” at det er utarbeidet på assisterende nasjonalbibliotekar Roger Jøsevolds pc. KUD og NB har p.t. ikke svart.

Hovedbudskapet i notatet med tittelen ”Spørsmål til avklaring mellom KKD og styret i ABM-utvikling” er at Nasjonalbiblioteket anser seg som den mest kvalifiserte institusjonen til å administrere de totale statlige innsatsene på bibliotekområdet. Utgangspunktet deres er at de alt har ”et tydelig ansvar på digitaliseringsområdet og for utvikling av digitale bibliotektjenester” og at ”[p]rosjektstøtte til utvikling av generelle bibliotektjenester på det digitale området … som en konsekvens av dette [bør] legges til NB”.  ”Det er derfor naturlig at ansvar for utredning og utvikling av digitale tjenester på folkebibliotekområdet i alminnelighet følges opp av Nasjonalbiblioteket”.  

Så konstaterer man at ”de oppgavene som ligger igjen i ABM-u på bibliotekområdet i all hovedsak [vil] være av forvaltningsmessig art (tilskuddsforvaltning, lovoppfølging, rådgivning)”, og da dette blir ”en relativt begrenset oppgaveportefølje”, trekker man konklusjonen at det ”[f]ra et ressursforvaltningsmessig og kompetansemessig synspunkt bør … problematiseres hvorvidt det er fornuftig å la de rene forvaltningsoppgavene ligge igjen i ABM-u”.