NBFTids
Du er her: Nyheter

leseår deichman I Dagsavisen i går sa kulturminister Huitfeldt oppløftende ting om å styrke leseferdigheter blant voksne gjennom Leseåret. I dag forteller NBFs Anne Hustad om et Leseår, som de tok initiativ til sammen med LO, men som nå verken skal ha sekretariat eller ledelse. Hver aktør skal søke midler direkte fra KKD

Tekst: Anders Ericson

Publisert 18.12.2009

- Vi er redd midlene til leseåret nå vil fragmenteres og gå til en rekke spredte prosjekter, som på lang sikt ikke vil påvirke befolkningens lesekunnskap i den grad som er nødvendig. Dette sier Anne Hustad, leder av Norsk Bibliotekforening til Dagsavisen 18. desember.
Anne hustad 09 foto stian eriksen
NB-leder Anne Hustad vil bruke klubba mot
kulturministeren. Foto: Stian Eriksen


Dette sier hun som en reaksjon på statsrådens utspill i Dagsavisen i går, der mye rett nok handler om Leseåret som en kombinasjon av kulturpolitikk og sosialpolitikk og der hun slår fast at "Leseferdigheter er nøkkelen til deltakelse i samfunnslivet". 

Dette er Hustad enig i, men sjølve kampanjen blir langt fra det hun hadde tenkt seg:

– Da LO og Bibliotekforeningen lanserte ideen om Leseåret, ønsket vi å knytte Leseåret til et sentralt sekretariat satt sammen av stabile institusjoner som folkebibliotek, skoler og høgskoler. Det kunne henvende seg til hele befolkningen med et gjennomgripende prosjekt. Vi kunne hatt et felles nettsted, utarbeidet felles materiale med en helhetlig og gjenkjennelig profil. Departementet har ikke grepet denne sjansen, mener Hustad.

Men nå "ønsker hun å komme i dialog med både kultur- og kunnskapsdepartementet om gjennomføringen av det nært forestående Leseåret.

– Vi står til tjeneste med ideer og sakkunnskap. Våre medlemmer har vært ute og studert lignende leseinitiativer i andre europeiske land og har mange innspill å komme med. Vi vil invitere både Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet til samtale om dette".

Skriv en kommentar

Tord Høivik20.12.2009 - 14:21
"NBF er redd midlene til leseåret nå vil fragmenteres og gå til en rekke spredte prosjekter, som på lang sikt ikke vil påvirke befolkningens lesekunnskap i den grad som er nødvendig", sier Anne.

Jeg støtter NBFs ønske om en samlet satsing under leseåret, men foreslår å se dette i et bredere perspektiv. Svært mye av utviklingsinnsatsen i bibliotekfeltet tar form av spredte prosjekter. De legges ofte døde når prosjektperioden er over og prosjektrapporten levert. Her representerer Nasjonalbiblioteket et unntak: NB har klare strategiske visjoner og satser stort og langsiktig. Jeg er ofte uenig i retningen, men selve grepet er imponerende. Norsk Kulturråd er også rimelig gode til å følge opp sine satsinger over tid.

Derfor bør vi be de sentrale utviklingsaktørene - først og fremst ABM-utvikling, men også fylkesbibliotekene, bibliotekutdanningene, Biblioteksentralen, Kommunenes Sentralforbund, Norsk departementene osv. - satse mer på langsiktig utviklingsarbeid. Oppfølging innebærer blant annet å undersøke effekten av tiltak, å integrere erfaringer fra ulike prosjekter, å sørge for lett adgang til tilrettelagt informasjon fra prosjektene, å kople prosjektfunn sammen med internasjonal forskning og relevant offentlig statististikk, å bygge nye tiltak på kunnskap om tidligere resultater, og å foreta strategiske nyvurderinger med noen års mellomrom.

Alt dette kan sammenfattes som bedre ledelse av kollektive læringsprosesser.

Et viktig element i dette er å analysere hvilket problem vi ønsker å løse. Befolkningens ulike grader av lesekunnskap vet vi allerede en god del om. Det samme gjelder sammenhengene mellom familiebakgrunn og egen lesing. I denne ukas Plinius-poster har jeg skrevet litt om dette.

http://plinius.wordpress.com/2009/12/20/sk-5009/

Det er åpenbart at seks millioner kroner gjennom ett år ikke kan forandre de tunge mekanismene som viderefører lav utdanning, lave leseferdigheter og lite populære jobber. Men en satsing kan føre til en større forståelse av problemet og til en utprøving av lokale tiltak. Noen av disse vil lykkes og andre mislykkes. Lokalsamfunnsutvikling er ingen eksakt vitenskap.

Men en vifte av spredte prosjekter vil i hvert fall ikke gi noe vesentlig bidrag til et voksende problem: lesingens, læringens og skolens produksjon av sosial ulikhet og nye klasseskiller.
 
Kommentar:
Navn:
E-post:
Kommentar:

Skriv inn teksten til venstre i feltet til høyre for denne.
Dette er nødvendig for å unngå at automatiserte systemer skal kunne skrive kommentarer.
Captcha image


Obligatorisk felt