Tekst og foto: Anders Ericson

Publisert 9.11.09

Det er Lisbeth Tangen, bibliotekdirektør ved Universitetet i Trondheim, Frode Bakken, biblioteksjef ved Høgskolen i Telemark og Trine Kolderup Flaten, biblioteksjef i Bergen som i innlegget blant annet skriver: ”Vi kjenner ikke til noen begrunnet analyse for forslaget. Og det har ikke vært noen åpen prosess/diskusjon om hvordan både staten og bibliotekmiljøene ser seg best tjent med at bibliotekområdet er organisert, og hvor viktige oppgaver skal utføres”. 

De registrerer at det i statsbudsjettet er ”lagt inn merknad om at budsjettposter på ABM-utviklings budsjett kan bli overført”, og de mener at ”I sin ytterste konsekvens er det et opplegg for å overføre utviklingsrolle og utviklingsmidler til Nasjonalbiblioteket. Da vil ikke ABM-utvikling være et felles organ for utvikling av ABM-feltet.” 

	Fra en debatt om NBs digitalisering i Bodø i 2007, der kvaliteten  på innholdet var i fokus. Fra venstre Vigdis Moe Skarstein, Anne  Hustad og Eirik Newth.

Krever høring 

Biblioteksjefene minner om at NB ”bare [er] et operativt bibliotek. Egne ressursbehov i NB vil uvegerlig komme i konflikt med en helhetlig vurdering av ressursbehov i hele bibliotekfeltet og hele ABM-feltet”. Til slutt krever de at ”prosessen [enten bør] stoppes, eller så bør det utarbeides et høringsdokument i saken som presenterer en argumentasjon for at bibliotekoppgaver bør flyttes over at Nasjonalbiblioteket. Og argumentasjonen må bygge på noe annet enn at Nasjonalbiblioteket ønsker dette. Etter at saken har vært på høring, er det naturlig at den presenteres for Stortinget, som jo faktisk vedtok å opprette ABM-utvikling”.  

Mer manglende debatt 

Klassekampens hovedoppslag på kultursidene onsdag denne uka handla om forsker Marianne Takles bok ”Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket”, der hun etterlyser åpen debatt om nasjonalbibliotekarens sterke prioritering av digitalisering. Hun mener omfanget på dette ”er med på å skape nasjonal rettspraksis for digital tilgjengeliggjøring av rettighetsbelagt materiale gjennom avtaler med rettighetsorganisasjonene, samtidig som de bygger opp landets største magasin med digitaliserte kulturprodukter. Dette … bør være gjenstand for offentlig debatt.” 

Saken ble først fulgt opp med et intervju torsdag med nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein og lørdag intervjuer med forfatter Eirik Newth og NBF-leder Anne Hustad (ingen av disse i nettutgaven). Newth er enig med Takle og avviser Moe Skarsteins påståtte ”åpenhet” overfor bl.a. forskere med at den har vært begrensa til ”lukkede seminarer”. Han mener at ”verken Vigdis Moe Skarstein eller Trond Giske har sagt spesielt mye om hvordan det digitaliserte kan bli en del av folkebibliotekene … nå minner bokhylla.no for mye om arkiv og museum”. 

Anne Hustad sier i samme oppslag at det er bra at staten bruker penger på bevaring av kulturarven, men er ”skuffet over at folkebibliotekene blir tilgodesett med såpass beskjedne midler over statsbudsjettet”. Hun mener folkebiblioteka ”trenger statlig stimulering og finansiering av blant annet felles digitale tjenester”. Videre støtter hun Tangen, Kolderup Flaten og Bakkens påpeking i samme avis av manglende debatt om den eventuelle flyttinga av myndighetsoppgaver fra ABM-utvikling til Nasjonalbiblioteket.  

Samfunnsoppdrag 

Lørdagens nummer av Klassekampen har faktisk enda tre bibliotekrelaterte saker. I nok et leserinnlegg skriver NBF-leder Hustad og professor Ragnar Audunson om ”Bibliotekenes samfunnsoppdrag”, der de følger opp debatten om statsbudsjettet. De mener Giskes prioritering av NBs digitalisering ”innebærer et fokus på instrumentene i stedet for på bibliotekenes samfunnsoppdrag”. Bibliotekmeldinga ”syntes å ha forstått dette”, men de mener at ”dette i så liten grad gjenspeiles i budsjettforslaget”. De karakteriserer Giskes fokus som ”gammeldags”.  

Diktsamlinger

Og som om ikke det var nok så registrerer vi at Bokmagasinet (bilag til Klassekampen hver lørdag) ser ut til å tenke nytt rundt den faste spalten ”Folkelesning”. Der de hittil har gjengitt utvalgte biblioteks utlånstopper, som alltid ender med Elstad, Nesbø, Ragde osv., har de nå tatt for seg de fem mest utlånte og sist utlånte diktsamlingene ved Bergen offentlige bibliotek. Samtidig som de intervjuer avdelingsleder Elin Huseby om forholdet til poesifestivalen Audiatur, som hun bl.a. mener ”bygger vår lånegruppe”.

Til slutt må det nevnes at Nils A. Raknerud, vaktmester på Deichmanske bibliotek, står for lørdagens petit på sistesida. Der han denne gangen ikke skriver om bibliotek.