NBFTids
Du er her: Nyheter
tinnesand
02.11.2009
Under Norsk Bibliotekforenings årlige Kontaktmøte ga Svein Arne Tinnesand klar beskjed: - Mener vi det er feil prioritering å bruke hele 23 millioner av ”Bibliotekløftet” på Nasjonalbibliotekets digitalisering, så må vi si det!

Tekst og foto: Anders Ericson

Publisert 2.11.2009

Rundt femti av NBFs tillitsvalgte, samt observatører fra fagforeningene, kom sammen til dette tradisjonsrike, men uformelle todagers møtet som i år fant sted på Randsvangen på Jevnaker torsdag og fredag. Naturlig nok var en av de større programpostene situasjonen etter Bibliotekmeldinga, Stortingsvalget og statsbudsjettet for 2010.  

Svein Arne Tinnesands spesielle bakgrunn for å innlede om dette var hans nylig avslutta engasjement som rådgiver for SVs stortingsgruppe i Familie- og kulturkomiteen, og dermed nære forhold til både meldinga og budsjettproposisjonen. Han har ved flere anledninger, bl.a. i NBFs tidsskrift Bibliotekforum nr 9 2009 (lenke kommer), imøtegått en del av kritikken fra bibliotekfaglig hold når det gjelder Bibliotekmeldinga. I innledninga si på Randsvangen konsentrerte han seg om statsbudsjettet, et dokument som også har skapt uro i bibliotekkretser etter at det lenge lova ”bibliotekløftet” viste seg å inneholde bare en håndfull millioner til forsøk og kompetanseutvikling i folkebiblioteka, mens Nasjonalbiblioteket nok en gang får brorparten av økinga til bibliotekformål.  

- Her har politikerne vist at de faktisk er villige til å bruke penger på bibliotek, mente Tinnesand. - Men mener vi det er feil prioritering å bruke hele 23 millioner av ”Bibliotekløftet” på Nasjonalbibliotekets digitalisering, så må vi si det! Vi må si at det er feil måte å satse på bibliotek på å gi NB så mye penger over statsbudsjettet, der for øvrig mye av det ender opp hos opphavsrettsorganisasjonene. Bøkene de digitaliserer finnes jo alt i Nasjonalbiblioteket. Vi må fortelle at det også må skje noe i kommunene.

kontaktmøte 09
 Norsk Bibliotekforenings populære "Kontaktmøter" finner sted i oktober hvert år. Her deltakerne under 2009-versjonen, i solnedgangen på Randsvangen.

Utskriftsvennlig versjonUtskriftsvennlig versjon

Skriv en kommentar
Karin Egeberg03.11.2009 - 13:49

Kommentar til at NB skal få 23 mill av kroner. Pr. 3.11.09/ke
Jeg bygger opp en bibliotekavdeling, under Oslo Voksenopplæring Rosenhof, avdeling Sentrum. Det er satt av ca 600 000 til samling og inventar. Lønnsmidler kommer i tillegg. Midlene er nå brukt opp og katalogiseringsarbeidet går sin gang. Åpning av dette biblioteket, avdeling Sentrum, vil antagelig skje før jul.
Jeg som bibliotekar reagerer på at NB skal 23 millioner kroner.
Det er ingen grunn til at NB skal få den største biten av kaken, ja hele kaken, når mange bibliotek i Norge sliter både med bemanning og samlingsutvikling.
Hvis man de 23 mill fordeles prosentvis etter størrelse på alle bibliotek i Norge, vil politikere ser alle de ulike typer bibliotek og hører deres behov.
Listen over alle som får denne støtten i 2010 bør også informeres i alle media, slik at også alle i Norge forstår at bibliotekvesenet ikke bare er Nasjonalbiblioteket og Deichman.
Færre bibliotek kommer i faresonen for nedleggelser. Digitaliseringen vil riktignok ta lengre tid, men vi må ta vare på, og evt. starte opp nye bibliotek. og også å utvikle nye typer av bibliotek - f eks bibliotek i butikker, i lokaler og på steder der flest folk ferdes etc. Videreutvikling av tjenester for nåværende bibliotek kunne kanskje komme tydeligere fram, f.eks. samordne de fire store databasene i bibliotekNorge: Mikromarc,Bibsys,Bibliofil og Tiedemann..Her er det fortsatt mye å utvikle, til brukerens beste.
Når ressursene for både samlingsutvikling og personalressurser er på plass, i både nåværende og nye bibliotek i er lagt, kan den nasjonale digitaliseringen komme
Hvis det brukes 23 mill på kun Nasjonalbiblioteket, vil det bety, tror jeg, å skjære ned vår egen biblioteksgren
Pr dato har jeg vært 20 år i bibliotekbransjen: Fra skolebibliotek, fagbibliotek, universitetsbibliotek og har også erfaringsgrunnlag fra oppbygging av nye og reorganisering av gamle bibliotek:
Breilia videregående skole, Hammerfest,
Nordlysobservatoriet i Tromsø, Biblioteket
Oslo Voksenopplæring Sinsen – Studieverkstedet
Oslo Voksenopplæring Rosenhof – Biblioteket

Tord Høivik03.11.2009 - 18:10
Blir kunnskapsallmenningen en statsallmenning? spurte Gunnar Urtegaard på ABM-konferansen i går.

Hva skal bestemme INNHOLDET i kunnskapsallmenningen? Penger? Kompetanse? teknologi? Det vil ta 20 år - og 100 millioner NOK i året - å realisere NBs og Arkivverkets digitaliseringsvisjon. Vi trenger realistiske digitaliseringsplaner på institusjons- og fylkesnivå.

Så langt GU.

Satsingen på ett gigantisk og svært sentralstyrt prosjekt - med et samlingsperspektiv ("alt vi har skal digitaliseres") i stedet for et brukerperspektiv ("hva trenger brukerne de nærmeste årene") - bryter med interessene til folke- og skolebibliotekenes brede publikum.

Det er slående hvor lite data som foreligger om faktisk etterspørsel. Analyser av brukerbehov og sannsynlig etterspørsel mangler - så vidt jeg kan se - totalt.

At NB har fått politisk støtte til dette, er imponerende. Sammenliknet med Danmark og Storbritannia har det nok vært en viss tafatthet i vår evne til å mobilisere.

Alternativet til NBs digitaliseringsstrategi er ikke å dele ut litt penger til alle. Miljøet må formulere en samlende hensikt bak en breddestrategi. Klarer vi ikke det, er det fritt fram for dyktige og drevne sentralister.

Tenker Plinius

Urtegaards foredrag (PDF):
http://www.abm-utvikling.no/tverrsektorielt/digitaliseringsfabrikken-trenger-vi-den
Thomas Brevik04.11.2009 - 10:27
Grunn til bekymring.
Å gå løs på prioriteringene i Statsbudsjettet med utgangspunkt i at Nasjonalbiblioteket (NB) får for mye er etter min mening å skyte seg selv i foten. Et av særtrekkene til den norsk bibliotekdiskusjonen ser ut til å være at det er lettere å være misunnelig på de som får til noe enn å prøve å få noe til selv.

Jeg blir flau over at norske bibliotekfolk angriper et av de mest ambisiøse digitaliseringsprosjektene i verden. Vi burde juble over at den ene institusjonen som faktisk har muskler til å klare et slikt prosjekt setter seg så store og høye mål, og ikke minst får noe til. Jeg er uenig i Tord Høivik sine tanker om at trafikktelling og statistikk skal avgjøre hva som skal digitaliseres. NB har et ansvar for hele den norske teksten, og det de nå gjør er å føre dette ansvaret inn i framtiden. Det er ingen tvil om at dette vil bli satt pris på i lang tid framover, når helheten i den norske teksten framstår i digitalisert form. I et folkebibliotek er det viktig å se på trafikk og tilpasse seg reell bruk. For NB bør det være andre prioriteringer, og ikke minst må det helhetlige ansvaret NB har for hele tekst

NB er også de eneste som har fått til en avtale med rettighetshaverene. Javisst er den dyr, men den er et skritt fram, ikke et hopp på stedet. NB har faktisk brutt gjennom en mur som hittil har stoppet det norske bibliotekvesen fullstendig. Det er også viktig å tenke på at digitaliseringen NB nå gjennomfører kommer resten av det norske bibliotekvesen til gode. Kanskje en mer konstruktiv vinkling ville være å se på hvordan NB sitt arbeid kan brukes i alle norske bibliotek? Det ville f.eks. være fantastisk om det digitaliserte materiale som i dag kun er tilgjengelig i NBs lokaler i Oslo, f.eks. også kunne være tilgjengelig i samtlige norske bibliotek.

Jeg har vært kritisk til NB av mange grunner, først og fremst for manglende vilje til kommunikasjon og dialog med resten av bibliotekvesenet. Men når jeg ser kommentarene her så forstår jeg bedre hvorfor NB holder igjen.

NB får det de får fordi de er flinke! Det burde vi i andre deler av biblioteklandskapet glede oss over og kanskje prøve å kopiere.

Jeg blir bekymret over at norske bibliotekfolk ikke ser framover mot neste budsjett og ikke fokuserer på hva vi vil ha og hvordan vi skal få det til. Store hårete prosjekt som NBs digitaliseringsprosjekt er det få av, men vi får alle nytte og glede av det i lang tid framover. Kan vi si noe lignende om mange andre prosjekt i biblioteksektoren?

Jeg vil også si at alle som setter sin lit til at statsbudsjettet skal redde en skakkjørt folkebiblioteksektor bør ta en liten realitetssjekk. Med mindre folkebibliotekene blir nasjonalisert (noe jeg egentlig er veldig for) så ligger ansvaret pulverisert og drysset ut over det ganske land og de mange kommunebudsjett. Samtidig er det helt klart at nye teknologiske løsninger og muligheter legger til rette for flere tjenester på nasjonalt nivå, som Ønskebok og Biblioteksvar. Men før de får de midlene de fortjener MÅ en samlet sektor gå til stortinget og departementet og SI klart å tydelig at det er dette vi vil ha.
Anders Ericson04.11.2009 - 12:32
Til Thomas Brevik: Her er det mange steder jeg kunne begynt å nøste, men en del tråder faller sammen når du skriver om Ønskebok og Biblioteksvar. Et ironisk faktum er at trass i intens lobbing for slike tjenester gjennom flere år, ser ABM-utvikling seg nå nødt til å varsle nedlegging av dem. De har nå fått det, skriftlig. Vi kunne føyd til Skrivebua og NORA. Og hvordan går det med Litteratursiden.no? Du skriver at "NB har faktisk brutt gjennom en mur ...". Andre oppfatter nok heller Nasjonalbiblioteket som muren...
Svein Arne Tinnesand04.11.2009 - 13:37
Da var alt med gamle.

Karin Egeberg mener at vi skal ta 23 millioner fra NB og smøre det tynt utover landets bibliotek. Tord Høivik mener at den digitale satsingen til NB er feil. Thomas Brevig mener NBs satsing er viktig og Anders Ericson mener at NB står i veien for andre satsinger. Da er vi like langt som vi pleier å være. La meg derfor få klargjøre mitt poeng nok en gang.

I år økes statsbudsjettet på littaratur og bibliotekområdet med bortimot 60 millioner kroner. Dett er en formidabel satsing. Likevel så opplever vi at alle organisasjonene utrykker misnøye med årets statsbudsjett på bibliotekområdet. Hvorfor det?

Jeg tillater meg å tro at det ikke er økningen på budsjettet som gjør folk misfornøyde, men hva som faktisk er prioritert eller ikke prioritert som fører til misnøyen.

Min påstand blir da: Vi må mene noe om hva som er viktig å prioritere. Det kan godt hende det er riktig å prioritere NBs satsing på digitalisering og da har vi ingen grunn til å klage. Eller vi mener at det er viktig å prioritere andre digitale satsinger som "Spør biblioteket" og "Ønskebok" og generell folkebibliotekutvikling. Da må vi si det.

På kontaktmøtet gav representantene for den svenske og den danske bibliotekforeningen utrykk for at de var "missunelige" på den kraftfulle satsingen på digitalisering som skjer i Norge. Bildet er altså ikke entydig når det gjelder om dette er en god eller dårlig satsing.

Jeg tror Thomas tar feil i en ting når det gjelder kommende års budsjett og det er at vi kan fortsette å øke "potten" til litteratur og bibliotek i det uendelige. Vi må også være med å si noe om hva den eksisterende økningen skal brukes til.
Thomas Brevik04.11.2009 - 13:37
Når så jeg sist en samlet norsk bibliotekstand lobbe for Ønskebok og Biblioteksvar? Vi har latt ballen ligge hos ABM-utvikling og ikke gitt nok tydelig støtte eller tydelige signaler som synes. Det holder ikke med møter med departementet og stortingsgruppa (selv om det og er viktig). Det må finnes en tydelig strategi som er lett tilgjengelig og så synlig at selv journalister får den med seg:-)

NB er den eneste institusjonen på bibliotekområdet som har fått til en avtale med bokbransjen. Javisst kostet det skjorta, og jeg er ikke begeistret for lukkede rom som så, men nå er døren åpen, og for framtiden finnes den en åpning og et grunnlag for å forhandle.

NB har en dårlig kommunikasjonspolitikk, som jeg og påpeker, men realiteten er at NB har fått til ting og digitaliseringsprosjektet kommer hele landet tilgode.

Nå ønsker jeg meg at resten av bibliotekvesenet setter seg ned og ser på hva de vil og får en samlet strategi som går på å se framover og ikke hakke på NB. Se heller på hvordan resten av bibliotekvesenet kan bruke det NB digitaliserer og gjør tilgjengelig. Få fram handling og strategier for kommunikasjon og dialog med NB.

Thomas Brevik04.11.2009 - 14:15
Svein Arne: Jeg tror ikke på noen stor økning i årene som kommer, men om bibliotekløftet skal være verdt noe som helst må det komme noe til tiltak utenfor NB. Om det blir omdisponering eller friske midler er ikke så viktig.

Men skal dette skje MÅ et samlet BibliotekNorge ha en klar og tydelig strategi på hva som skal være satsingsområdene. I prioritert rekkefølge, med konsekvenser og alternativ klart satt opp.

Jeg må innrømme at jeg har problemer med å tro på at det kommer til å skje :-(

Svein Arne Tinnesand04.11.2009 - 15:07
Jeg synes det er helt greit at NB denne gang får disse pengene, det jeg stiller spørsmål ved er om framtidige økninger på statsbudsjettet også skal gå til dette.

Det som er utfordringen nå er hvordan skal vi forholde oss til at tjenester som "spør biblioteket" og "ønskebok" blir nedlagt? Er dette tjenester som "må" opprettholdes. Eller er det på tide at de fases ut? Jeg tror det finnes argumenter både for og mot.

For å gjøre diskusjonen litt enklere, si at vi fikk 3mill i påplussing på statsbudsjettet, skulle vi bruke det på å opprettholde aktive tjenester eller til å lage noe nytt?
Karin Egeberg04.11.2009 - 15:26
Jeg,KE, prøver å tydeliggjøre min tidligere kommentar:
Hvis vi fordeler 60 mill fordeles prosentvis etter størrelse på alle bibliotek i Norge, vil vi se omfanget av bibliotekvesenet i Norge og også forstå behovet for mer ressurser.
Alle får noe, - ville da vært en rettferdig fordeling. Jeg tror at mange bibliotek kunne ønske seg mer ressurser i form av større samlinger, utvidet åpningstilbud og bibliotekfaglig personalressurser.
Selv NB kunne starte med en pott slik at digitaliseringen kunne starte. Arbeidet ville nok fortsette i mange år. Andre bibliotek kan arbeide med sine prioriteringer. Pengene kan også bidra til at det legges ned færre bibliotek. Bibliotekløftet kan bidra til å løfte alle bibliotek i Norge opp, noen ”millimeter”, men dog oppover og framover.
Kanskje ville det være fint med en underskriftskampanje blant bibliotekansatte om for eller imot på: Full pott til alle bibliotek eller at NB skal få 23 millioner av det totale.
Hva synes ansatte i bibliotekNorge? Jeg venter spent.

Henriette Primberg05.11.2009 - 10:22
Jeg er nok ikke enig med Karin i at 60 millioner skal fordeles rettferdig og prosentvis utover det ganske land. Jeg tar ikke stilling til Nasjonalbiblioteket og de 23 millionene, men ser at dette kan bli et spennende prosjekt, og et prosjekt som synes utover det nasjonale. .
Jeg mener at tanken om modellbibliotek er en viktig ide, og jeg skulle gjerne sett at flere penger fra statsbudsjettet gikk til dette. Jeg tror vi bare har en liten anelse om hva ny teknologi vil ha å si for både folkebibliotek og skolebibliotek fremover, og hvis vi ikke tenker revolusjonerende nytt, eller får noen til å tenke det for oss, så tror jeg bibliotekvesenet vil slite ganske snart. Da jeg leste Stortingsmeldingen satt jeg litt med følelsen av at det stod mellom linjene: "Ja, bibliotek er fint, men vi vet ikke helt hva vi skal gjøre med dere fremover". Vi trenger i vårt vesen drastisk nytenkning tenker jeg, og slår et slag for å slåss for midler til modellbibliotek.
 
Kommentar:
Navn:
E-post:
Kommentar:

Skriv inn teksten til venstre i feltet til høyre for denne.
Dette er nødvendig for å unngå at automatiserte systemer skal kunne skrive kommentarer.
Captcha image


Obligatorisk felt