Tekst og foto: Anders Ericson

Publisert 18. mars 2009

Gårsdagens pressemelding fra Giske har alt skapt debatt, blant annet om det som oppfattes som Nasjonalbibliotekets "innelukking" av digi-bøker som er "falt i det fri". Verken i pressemeldinga eller i en delrapport fra ei utredningsgruppe under NB, ledet av Helge Sønneland, skiller man mellom frie og opphavsrettsbelagte verk.

Verken NB eller KKD offentliggjør denne rapporten, men NBF-veven legger den ut her (pdf-fil).

Når bibliotek og andre digitaliserer er det blitt vanlig å differensiere mellom det "nye" og opphavsrettsbelagte innholdet, som man legger ulike begrensninger på bruken av, mens man for det eldre, der opphavsretten er falt bort, legger ut pdf-filer eller i andre e-bokformater, som publikum kan laste ned til eget utstyr.

Dette prinsippielle skillet tok Norsk Bibliotekforening bl.a. opp i sitt 8-punkts notat om digitalisering i fjor.

NBFs nestleder på banen

På debattlista biblioteknorge i dag tar NBFs nestleder, Vidar Lund, også opp flere forhold, blant annet modellen som foreslås for vederlag til opphavsmannen, samt avgrensing til bruk på pc-er med norsk IP-adresse:

"Ut frå dette [pressemeldinga] kan eg lesa: Staten skal betale for noko som er gratis, og kulturarven skal berre vera tilgjengeleg i Noreg. I tillegg held dei fram med det håplause prosjektet om at ein ikkje kan laste ned dokument, berre lesa på NB sine sider. Dette er ikkje ein framtidsretta digitaliseringspolitikk! Etter mi meining er det heilt opplagt: det som kan vera gratis SKAL vera gratis!

Betalingsmodellen er etter ein slags bibliotekvederlagsmodell: Staten skal betale Kopinor for å gjera dokument tilgjengelege, slik staten betaler for bøker som ligg tilgjengelege på norske bibliotek. Det er berre ein vesentleg skilnad: I ein digitalisert base vil det vera særs lett å halde orden på om verk er falli i det fri eller ikkje. 

Det som er verre er IP-tilgangen. OK, for verk som ikkje er falli i det fri: det er opp til opphavsmannen. Set opphavsmennene krav om at bøkene BERRE skal vera tilgjengelege i Noreg så er det fyrst og fremst deira problem at dei blir mindre tilgjengelege. Men at verk som er falli i det fri skal murast inne bak IP-muren? Kva haldning er det til kunnskaps- og delingssamfunnet? 

Ikke svar fra NB

Til sist: prinsippet om at digitaliserte dokument ikkje skal kunne lastast ned, berre sjåast på NB sine sider. Dette er ei vidareføring av systemet som eksisterer i dag. For eit par månader sidan sende eg ein e-post via formell og rett veg (som vi er oppmoda om fleire gonger på denne lista) til NB med spørsmålet: NÅR kan vi få lasta ned filene til bøker som er falli i det fri? Ev. dersom det ikkje skal gjerast: kor mykje kan vi lite på at adressene til dei digitaliserte bøkene faktisk held seg stabile i 5-10 år frametter? Det vil vera avgjerande for at vi skal bruke tid og krefter på å katalogisere digitale dokument med URL inn i NB sin base. Har eg fått svar? Nei. 

Igjen: opphavsmennene må gjerne øydeleggje for seg sjølv ved å bure inn verka sine så mykje som mogeleg – det er deira problem. Men at Aasen, Bjørnson, Ibsen, Kielland, Garborg, Collett, Holberg m.fl. skal stengjast inne bak IP-muren og ikkje kunne lastast ned?? Uforståeleg".


NBF-veven har, foreløpig uten hell, forsøkt å få en kommentar fra Kulturdepartementet, men kommer tilbake til saken så snart det foreligger.