Prisen går hvert år til et bibliotekprosjekt som har brukt teknologi på en særlig innovativ måte. Det er Bill and Melinda Gates Foundation som deler den ut. Selve utdelingen skjer på IFLAs årlige konferanse. I år gikk prisen til Vasconcelos-programmet i Veracruz.
   I Mexico er bibliotekenes viktigste oppgave å bidra til at landsbygda blir med på samfunnsutviklingen. Veracruz er på størrelse med Troms og Finnmark til sammen - og har like mange innbyggere som Sverige. Delstaten grenser mot Mexicogulfen, men strekker seg et godt stykke opp og inn i høylandet. De store byene er det rimelig greit å nå. Men de tjue tusen landsbyene - hver med noen hundre mennesker - som preger resten av det kuperte landskapet, faller lett utenfor.

Digitale busser
Etter den store mexicanske revolusjonen (1910-1920) kom en radikal regjering til makten. José Vasconcelos var utdanningsminister i tjueårene. Han kjempet også for å utvikle leseferdighet og opplysning på landsbygda - og sendte bøker til de avsidesliggende landsbyene ved hjelp av esler.
   I dag er eslene erstattet av busser. Bussen er jo det viktigste framkomstmiddelet på landsbygda i Sør. De humper av gårde på smale og svingete veier, med barn og voksne og kaklende høner som ikke kjenner sin dystre framtid. Det nye Vasconcelos-programmet er bygd opp rundt bibliotekbusser med elektroniske klasserom og satelittantenner på taket.
   Prosjektet virker godt planlagt. Den lokale utdanningsministeren - Victor A. Arredondo - beskrev det slik: Each bus is staffed by a brigade of seven enthusiastic and highly trained people who teach technology skills, facilitate community-building activities, and maintain local technology resources.
   Før en buss sendes til en landsby, drar en ressursperson til området. Hun eller han diskuterer lokale behov og interesser med myndighetene. Når selve bussen kommer - en uke senere - har både innbyggerne og teamet forberedt seg.
   Bussen blir stående to til tre uker på hvert sted, og brukes først og fremst til å gi barn og unge intensiv opplæring - med bruk av digital teknologi. Dermed blir de fortrolige med nettet og dets praktiske muligheter på et tidlig stadium: Brigade members, many of whom speak a local indigenous language, spend two weeks in the community teaching a variety of computer and Internet courses and updating local technology access points. Noen uker etter besøket sender prosjektet sine egne folk på en oppfølgingsrunde.
   Det var Bill Gates senior som overrakte ATLA-prisen - og delstatsguvernør Fidel Herrera Beltran som tok imot den. De lokale bibliotekarene deltok altså virtuelt fra Veracruz. De vinket begeistret til oss på vår storskjerm, og vi vinket tilbake.

IFLAs tre verdener
Mange av ATLA-prosjektene har vært rettet mot landsbygda i sør. I fjor var det Northern Territory Library i Australia som fikk prisen. I 2006 gikk den til READ-prosjektet (Rural Education and Development) i Nepal. Året før var det bibliotekbåtene i Bangladesh som vant. Og i 2001 ble prisen delt mellom et stort landsbyprosjekt i Guatemala og et storbyprosjekt i Argentina.
   Når vi snakker om bibliotek i sin alminnelighet, må vi i hvert fall skille mellom tre ulike “bibliotekverdener”: de digitaliserte kunnskapsregionene - som Vest-Europa, Nord-Amerika og Japan; de nye industriområdene - som store deler av Kina, India, Mexico og Brasil; og endelig fattige byområder, småbyer og de utallige landsbyene i Sør.
   Norge forandrer seg til en kunnskapsøkonomi. Her blir bibliotekene utfordret av nettet. Folk flest venner seg til ubegrenset og umiddelbar tilgang til digital informasjon, kommunikasjon, kunnskap og kultur. Det mobile bredbåndsnettet blir en del av hverdagen.
  I velferdsstaten var biblioteket var en selvsagt institusjon. Det postindustrielle biblioteket må etablere seg på nytt. Store deler av de tradisjonelle bibliotektjenestene - utlån av bøker og musikk, referansetjenester, lokal klassifisering og katalogisering - blir trappet ned. Nye tjenester - gruppearbeid, mediaverksteder, digital publisering; nye målgrupper - ungdom, innvandrere, turister; og nye arbeidsformer - “community librarianship”, “data curation”, “social computing” - er på vei inn. Til syvende og sist er det imidlertid brukerne som bestemmer hva som vil overleve.

Den andre verden
Den industrielle revolusjon oppsto i Europa - og sprer seg nå til det meste av verden uten for Europa (og Nord-Amerika). I løpet av det 21. århundre, sier økonomene, blir Kina verdens økonomiske sentrum. Som Storbritannia var det på 1800-tallet. Både fag- og folkebibliotek får gode vekstmuligheter i de nye industrilandene. Bevisste politikere er klar over at utdanning, læring og kommunikasjon bidrar direkte til økonomisk vekst.
   Det betyr at flukten fra landsbygda er nyttig for bibliotekene.  Når bøndene flytter til byene - og får bedre betalt arbeid i industri og servicesektoren - øker etterspørselen etter kultur og underholdning. Familier, barn og ungdom tar folkebibliotekene i bruk. Bevisste myndigheter - og foreldre - satser på gode lesevaner og praktisk IT-kompetanse i neste generasjon.

Den tredje verden
Bibliotekenes andre verden er urban, dynamisk og lett tilgjengelig. Deres tredje verden er geografisk isolert, tradisjonell og rural. I byene er fattigdommen lett synlig. I Latin-Amerika snakker man om “belter av elendighet” - cinturrones de miseria - rundt de store byene. Likevel flytter folk inn til metropolene - Mexico City, Johannesburg, Calcutta - for den usynlige fattigdommen på landsbygda i sør er verre.
   Bibliotekarbeid i den tredje verden har først og fremst mening som bidrag til sosial og økonomisk utvikling. Bøndene i Veracruz er mer interessert i kaffepriser enn i Kafka. Uten markedsdata blir de lurt av lure oppkjøpere. Bibliotekbygg må kombineres med transportmuligheter. I Bangladesh stenger veiene i regntida. Her var elvebåter svaret.
   Men bøkene har ingen verdi hvis folk ikke kan lese. På landsbygda henger alt sammen med alt. Her dreier bibliotek seg om å bryte ut - av fattigdom, stagnasjon og politisk undertrykkelse.