IFLA 2008 åpnet i Quebec City søndag 9. august, med et par tusen deltakere. Den høytidelige åpningstalen ble holdt av generalguvernøren - Her Excellency the Right Honourable Michaëlle Jean.
   Canada er jo fortsatt løst knyttet til den britiske krone. Generalguvernøren er dronningens representant. Når fransk og britisk tradisjon forenes, blir det mye eksellenser, hornmusikk, prosesjoner og fargerike uniformer. Ta-ta-ra-ta…  Men guvernørens personlige historie er ennå mer fargerik. Hun vokste opp på Haiti. Familien måtte reise fra øya av politiske grunner, etter at faren ble arrestert og torturert. Michaëlle Jean etablerte seg som TV-journalist i Quebec - før hun ble utnevnt til å representere Storbritannia i Canada.

En frivillig elefant
Møteopplegget er det samme år for år. Hovedkonferansen starter på en søndag og slutter torsdagen etter. Lørdagen før og fredagen etterpå er det møter i de faglige seksjonene. Lørdag kveld samles de nordiske delegatene, og mange andre grupper, for korte orienteringsmøter. Den hyggelige svenske nasjonalbibliotekaren, Gunnar Sahlin, sitter i eksekutivkomiteen og kunne gi oss litt inside information.
   Her blir det ingen polka med det første. Men jeg merker fra år til år at IFLA er i bevegelse. De sentrale lederne - som nå Claudia Lux og Ellen Tise - er opptatt av modernisering, effektivisering og digitalisering.
   IFLAs nettsted ble designet i den yngre steinalder - det vil si i slutten av nittiåra. Det er laget for å kommunisere ovenfra og ned. Mulighetene for ekte samtaler med medlemmene blir nesten ikke utnyttet. Nå blir imidlertid hele IFLA-nettet bygd om med pengestøtte fra Gates Foundation. Blogger, wikier og RSS-strømmer vil bli inkludert - og de nærmere femti seksjonene vil ha muligheter for rask, åpen og inkluderende kontakt med medlemmene. Beta-versjonen testes ut i høst, og moroa starter i januar. Sekretariatet, som ligger i Nederland, har også blitt reorganisert.

Bibliotek på agenda
Claudia Lux ønsker å gjøre bibliotekarene mer utadrettede og bibliotekene mer politisk relevante. Hun har valgt bibliotek på dagsordenen (Libraries on the agenda) som sitt spesielle tema. I sin åpningstale, som gikk på fransk, tysk og engelsk, nevnte hun også to-null. Alt dette kan gjøre organisasjonen mere aktiv, åpen og synlig - hvis folk er villige til å engasjere seg i bibliotek på det globale planet. Allerede nå blogges det mye rundt IFLA.
   En annen reform gjelder møteopplegget. Jeg har aldri truffet noen som virkelig liker å lytte til lange serier av korte foredrag i enorme halvmørke saler. Det har bare blitt sånn, av tradisjon. De femti fagseksjonene kan faktisk legge opp sine programposter som de vil. Det gjelder både form og innhold. På tirsdagen deltok jeg på et møte der alle fordelte seg på nærmere tjue runde bord - med sju-åtte deltakere, et fastlagt tema og en utpekt ressursperson ved hvert bord. Det var seksjonen for fagbibliotek som sto bak. Diskusjonene ble meget livlige. Bibliotekstatistikkens leading lady - Roswitha Poll - styrte vår gruppe med myndig hånd. To timer engasjert faglig samtale om statistikk og styring, med erfarne bibliotekarer fra en rekke land, ga mersmak. Dessuten ble vi jo mye bedre kjent med hverandre.

Faglig arbeid
Dette var mitt femte IFLA-møte. Tre tusen bibliotekfolk på ett brett er en overveldende opplevelse, på godt og vondt. Miljøet er fargerikt, men likevel litt monotont. Bibliotekeliten samles og styrker hverandre i troen. Men verden utenfor presser på - og IFLA beveger seg langsomt og nølende inn i kunnskapssamfunnet. Neste år samles sirkuset i Milano. Deretter kommer Brisbane i Australia og San Juan i Puerto Rico.
   Jeg satser på fortsettelsen. IFLA trenger Norge, og Norge trenger IFLA. Alle IFLA-besøk gir store opplevelser. Men det er arbeidet over tid som gir resultater. ABM-utvikling har gitt solid støtte til norsk deltakelse i IFLA. Neste skritt, tenker jeg, må være at vi skriver og formidler mer om det faglige arbeidet som foregår i seksjonene.