Den mest synlige nordmannen var nok Stig Elvis Furset. Mange folkebibliotek har begynt med oppsøkende virksomhet rettet mot nye grupper. Furset, som kommer fra Drammensbiblioteket, presenterte garderobebibliotekaren: a locker-room librarian is a librarian who promotes literature directly to young people in the context of sport, within a wide range of athletic disciplines and clubs.

Med Maradona på forsiden
I dette prosjektet, som støttes av ABM-utvikling, får bibliotekaren og idrettslaget en bag med omtrent 50 bøker. Utvalget er tilpasset lokale ønsker og interesser. Formidlingen skjer ikke på bibliotekets trygge hjemmebane, men "i garderoben" - på bortebane. Furset holdt et fengende og utradisjonelt foredrag - med eksempler fra sportens og fotballens verden. I tillegg markedsførte han prosjektet med en skikkelig brosjyre, der Maradona tronet på førstesida.
   Store konferanser blir lett kjedelige. På de fleste IFLA-sesjonene følger det ene saklige og fornuftige paperet etter det andre - mens hundrevis sitter og hører på. Furset har skjønt at brudd på rutinen får fart på energien. Mennesker er skapt for å beveges - og bevege seg.
   IFLA er dypt engasjert i leseprosjekter. Alt som kan bidra til mer lesing, er av det gode. IFLA har en egen seksjon for Literacy and Reading - med Leikny Haga Indergaard som norsk representant. Foredraget til Furset var plassert under temaet The Global Literacy and Reading Fair: sharing good library practices in support of the United Nations Literacy Decade 2003-2012.

Biblioteket som sted
Et annet tema som seiler opp, er biblioteket som sted - i motsetning til biblioteket som utlånssentral. Det er voksende interesse for bibliotekdesign, både i forhold til det indre bibliotekrommet og med hensyn til bibliotekets plass i byplanlegging.
   Andreas Vårheim fra Høgskolen i Oslo er nyttet til det store PLACE-prosjektet og presenterte Theoretical approaches on public libraries as places creating social capital. I artikkelen Count the traffic beskrev jeg selv en enkel metode for å måle hva brukerne gjør på biblioteket, med data fra Drammen og enkelte andre folkebibliotek. Denne metoden ble opprinnelig utviklet i Canada, under navnet Seating sweeps, men har hittil vært lite kjent og brukt.

Når det gjelder skolebibliotek, ligger Vahl skole langt framme. For to år siden skrev Gry Enger og Trine Haugen en anerkjent artikkel om skolens erfaringer til en konferanse i Portugal. I år presenterte Enger en oppdatert versjon på IFLA. Det som gjør denne artikkelen lettlest og spennende, er den fortellende formen. Vi får høre fra Amina, Omar. Maria og flere andre - i deres egne ord.

Nasjonalbiblioteket
Den største norske gruppen kom som vanlig fra Nasjonalbiblioteket, med Vigdis Moe Skarstein og Roger Jøsevold i spissen. Jeg noterte elleve delegater i alt. Trond Valberg snakket om pliktavlevering - paperet heter Legal deposit of audiovisual and multimedia materials in Scandinavia. Harald Østgaard Lund holdt foredrag om det kulturelle bildet - image - av norske polarhelter, mens Ingebjørg Rype, tok for seg Mixed Translation Models for the DDC, sammen med Magdalena Svanberg (Kungliga biblioteket) og Joan S. Mitchell fra OCLC, på Dewey Translators Meeting.

Her er det lett å føle seg lost in translation. Men det viser seg at Rypes innlegg dreide seg om nye utgaver av DDC som kombinerer det lokale språket - f.eks. norsk - med engelsk.  Nasjonalbibliotekene i Sverige og Norge undersøker nå muligheten for å lage slike blandede utgaver i stedet for fullstendige oversettelser: A mixed translation could speed the translation process and be easier to maintain, thereby reducing the cost of the initial translation and ongoing maintenance.
   Det siste foredraget - Tord Høiviks How much is much? - handlet også om nasjonalbibliotek. I Gutenbergs gamle verden var nasjonalbibliotekene først og fremst spesialbibliotek, som hovedsaklig ble brukt av forskere og bibliotekfeltet selv. Straks nasjonalbibliotekene beveger seg ut på nettet, blir de lett tilgjengelige for alle. Men det betyr at de også må forholde seg til alle.
   De må, som alle andre bibliotek, konkurrere om brukernes tid og oppmerksomhet. For å vite om de lykkes, må de begynne å måle antall besøk på nettet - og hvor lenge de varer. Det paperet forteller er blant annet at Norge ligger foran Storbritannia når det gjelder nettrafikk - men at Danmark dominerer. Ingen nasjonalbibliotek har imidlertid kommet særlig langt når det gjelder virtuelle besøk.