Den viktige databasen ISI Web of Science fra Institute for Scientific Information er tilgjengelig for alle folkebibliotek i Norge. Denne informasjonen var en av de store overraskelsene jeg fikk på bibliotekmøtet i Trondheim 2006. ABM-U har forhandlet frem en avtale med Thompson som sikret oss denne muligheten. De enkelte bibliotek må opprette egne kontoer, men tilgangen er gratis. Kontaktpunkt er de forskjellige fylkesbibliotekene, kontaktperson i ABM-U er Margareta Grahn.

Er dette et tilbud vi har interesse av, og bør vi benytte oss av det? Det er ikke helt uproblematisk, selv om det er et fantastisk mulighet. Men først, hva er ISI Web of Science?

Siteringsdatabaser
Tidlig på -60 tallet oppfant Eugene Garfield ved ISI en ny type bibliografiske databaser – siteringsdatabaser. ISIs store oppfinnelse og som mange har fulgt opp senere var å legge inn litteraturlistene (siteringene) i artiklene han indekserte og gjøre dem søkbare. Det ble en til egen database basert på litteraturlistene som er ti ganger så stor som den bibliografiske, omtrent. Dermed kunne man finne hvor ofte arbeidet ble brukt av senere forfattere. Dette ga muligheter til å få svar på mange spørsmål:
1) Har noen fulgt opp ideene i et originalt arbeide.
2) Er et arbeid kritisert eller tilbakekalt.
3) Hvordan utvikler et fagfelt seg.
4) Hvor mye er en forfatter sitert av andre, noe mange tar som et tegn på kvalitet. Det brukes svært mye i vurdering av søkere til vitenskapelige stillinger.
5) Hvilke tidsskrifter er viktige, såkalt "impact factor" De som er sitert mest i forhold til antall artikler i tidsskriftet. Utrolig viktig for dem som vil publisere et arbeid. Og like viktig for Forskningsrådet som inndeler tidsskrifter i klasser etter innflytelse og belønner publisering i de viktige.
6) Hvor mye blir arbeidene fra et universitet sitert? Fra et institutt? Fra en gruppe? Hvem er mest sitert i en gruppe? Slike data er viktige for tildeling av forskningsmidler. Siteringsdatabaser er mye (for mye?) brukt til å evaluere forskningsinstitusjoner og i prestisjemålinger om hvilke universitet som er de viktigste.
7) For eldre forskere: Er det noen som fremdeles husker meg???

ISI WoS
ISI dekker mer enn 8500 av kjernetidsskriftene i de viktigste fagene, men er ikke fullstendig. De spesialfaglige databasene dekker langt mer av sine fag. Med over en million nye poster årlig er den stor nok! Basen er i tre deler: Science Citation Index som dekker teknikk, helse og naturvitenskap og er ca 90 % av det hele; Social Science Citation Index og Art & Humanities Citation Index. Alle har interesse for allmennheten, men kanskje spesielt den siste. A&HCI var en kilde jeg selv brukte med stort utbytte da jeg var med i Tromsø filmklubb og skulle finne frem til filmomtaler.

Dette er bra. Dette er en rik mulighet og gave til folkebibliotekene og deres brukere. Så dette er noe vi skal henge oss på – ikke sant? Det er problemer med bruken selv om tilgangen er gratis. For det første, basen er ikke enkel å bruke. Det blir en stor ekstra arbeidsoppgave for bibliotekpersonalet å lære seg i bruken og kunne besvare alle spørsmål, som helt sikkert vil komme. For det andre, det er en bibliografisk database, det vil si at kunden for å få hele artikkelen må bestille en kopi av den. Og det kan bli dyrt. For bruker eller for biblioteket hvis gratisprinsippet skal opprettholdes. Men det er en annen og langt mer komplisert diskusjon.
Av Førstebibliotekar Even Hartmann Flood, UBiT

Andre artikler av Even Hartmann Flood:
evflood@broadpark.no
http://home.broadpark.no/%7Eevflood/artikler.html