Tekst og foto: Anders Ericson   

Publisert 3.10.2007

Anne Hustad viser bl.a. til at ingen av de 18 foredragsholderne på NBs todagers seminar i mars i år, Framtida er digg, var fra det norske bibliotekmiljøet utenfor NB. Og hun reagerer sterkt på assisterende nasjonalbibliotekar, som i artikkelen "Kampen for tilværelsen. Skal det være noe mer før vi stenger?" i Nasjonalbibliotekets eget tidsskrift NB21 "nærmest avskriver ... alle landets biblioteker – med unntak av NB".

Tittelen på Anne Hustads kronikk viser til assisterende nasjonalbibliotekar Roger Jøsevolds tittel. Her følger Hustads kronikk:


Nasjonalbiblioteket: Ja takk, det skal være mye mer – og vi stenger ikke!

Nasjonalbiblioteket (NB) skal være nasjonens hukommelse og et multimedialt kunnskapssenter. Dette framgår av NBs visjon.  

Et uttalt hovedmål for NB er at det skal være et av Europas mest moderne og spennende nasjonalbibliotek. Dette er ambisiøst og forsvarlig i et land som er av de rikeste i verden og som gjerne vil være et foregangsland når det gjelder demokrati og likeverd. Det er en dristig og velformulert målsetting.  

Norsk Bibliotekforening har – som mange andre – arbeidet med en omfattende høringsuttalelse til Bibliotekreform 2014, en strategi for hele biblioteksektoren. Nasjonalbiblioteket er en del av den nasjonale bibliotekvirksomheten. Det er interessant å se NBs visjoner, mål og strategier i sammenheng med Bibliotekreform 2014, en reform som angår hele sektoren og dermed store deler av det norske samfunnet.  

Trenger NB som sentral aktør 

Biblioteksektoren trenger et nasjonalbibliotek som er en sentral aktør og en pådriver i utviklingen av det norske biblioteklandskapet. Bibliotekmiljøet er med rette utålmodig. Og det er store oppgaver som ligger foran oss i det å utvikle tjenester som svarer til samfunnets behov – både dagens og morgendagens. Det forutsetter et nært og åpent samarbeid med hele biblioteksektoren. NB arbeider med oppbevaring i et 1000 årsperspektiv. Skal nasjonens hukommelse bevares, forutsetter dette langsiktige løsninger.

For å få vite hvordan NB vil agere i forhold til resten av biblioteksektoren, kan vi betrakte de signaler som NB gir omverdenen, for eksempel i det som er kommet fram i mediene, i arrangementer som NB står for og i publiserte artikler. I signaler som NB gir i sine lanseringer, uttalelser og medieoppslag (som det er gledelig mange av) er det flere eksempler på at NB agerer alene i biblioteksektoren: I medienes reportasje fra åpningen av NB-digital var – ved siden av kulturministeren – nasjonalbibliotekaren og generalsekretæren i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening tilstede, ingen andre fra biblioteksektoren. Det første heftet av magasinet NB21 hadde ingen innlegg fra bibliotekansatte bortsett fra NBs egne ansatte. I det storslåtte seminaret Framtida er digg viser programmet at ingen fra det norske bibliotekmiljøet utenfor NB var blant de 18 foredragsholderne som var annonsert. (Den eneste kvinnelige foredragsholder var for øvrig statsråd Grande Røis.) 

Hele biblioteksektoren må bidra 

Både ABM-utvikling og NB er engasjert i arbeidet med Norsk digitalt bibliotek (NDB). Et av NBs hovedmål er å være kjernen i NDB. NDB som har som mål å ”gi alle enkel tilgang til digital informasjon og kunnskap”.  Her må alle bibliotek bidra i utviklingen av en felles sømløs bibliotekportal som sikrer befolkningen fri tilgang til en norsk kunnskapsallmenning. 

I en artikkel i NB21 stiller assisterende nasjonalbibliotekar spørsmålet ”Skal det være noe mer før vi stenger?” Her nærmest avskriver han alle landets biblioteker – med unntak av NB. Han overser at folkebibliotekene er viktige møteplasser for kunnskap, kunst og kultur, og at selv med de siste årenes nedskjæringer har folkebibliotekene 23 millioner besøk i året og er den nest mest besøkte kulturarenaen i landet. Han overser at i fag- og forskningsbibliotekene øker både besøkstall og utlån av trykte og digitale medier. Han overser bibliotekenes viktige roller som litteratur- og kunnskapsformidlere og som flerkulturell arena av stor betydning for samfunnet. Han overser at bibliotekene har en helt unik rolle i det å fremme gratis tilgang til informasjon i form av trykte bøker og digitale kunnskaps- og kulturressurser for alle i landet. Han overser bibliotekenes rolle som aktive bidragsytere til å motvirke den digitale kompetansekløften i samfunnet. Og han overser at både folkebibliotekene, skolebibliotekene og bibliotekene i universitets- og høgskolesektoren spiller en stor rolle som fysisk læringsarena. 

Fellestjenester er nødvendig 

Alle private og offentlige institusjoner er i nødvendig omstilling. Det gjelder selvsagt også biblioteksektoren. Bibliotekene er forankret i høgere utdanning, i grunnutdanning og i lokalsamfunnet. Norge trenger en aktiv og samlet politikk for alle bibliotektypene hvor også NB må inngå med fellestjenester og sine store utviklingspotensialer.

Mange av oppgavene som før ble utført på biblioteket, er overtatt av internett – og en del bøker er blitt billigere og lettere tilgjengelig. Men argumentasjonen for at bibliotekene dermed er unødvendige, er kortsluttet. Bibliotekene eksisterer i et marked, og det er naturlig at ikke alle bøker nødvendigvis går gjennom bibliotekene. Folkebibliotekene har lang tradisjon innen formidling og tar stadig nye metoder i bruk. Bibliotekene er viktige møtesteder i lokalsamfunnet, for alle grupper. Bibliotekene skal tilby publikum aktuell mediesamling, funksjonelle lokaler med plass for studier, oppdatert IKT-utstyr og kompetent personale og være en allmenning for kunnskap og kultur i trykte og digitale medier.  

Bibliotekene skal gi gratis tilgang til informasjon og er et viktig redskap for ytringsfriheten og demokratiutviklingen i landet. Det ville vært et slag mot demokratiet og et slag mot utviklingen av kulturen og kunnskapen i samfunnet om bibliotekenes tjenester svekkes. Det er bred politisk enighet om bibliotekenes bidrag i samfunnet innenfor kultur, utdanning og demokratiutvikling. 

Det er mange i biblioteksektoren som kan bidra til å gjøre NB til det biblioteket som visjonene tilsier. Her finnes mye og forskjellig kompetanse, kreativitet og – ikke minst – vilje! Dette vises i de fysiske bibliotekene og ikke minst i mange av bibliotekenes nettsteder med tildels avanserte digitale tjenester som både kan karakteriseres som web 2.0 og bibliotek 2.0. I skrivende stund ser det ut som noen allerede er på vei inn i bibliotek 3.0.  

Lytt til innspill 

For å bidra til styrkingen av Norge som biblioteknasjon har vi stort behov for et NB som kan gi samfunnet et dypere forståelse for bibliotekenes betydning. Slik sett kan NB være et signalbygg fysisk og i overført betydning. Det forutsetter at NB lytter til innspill.

Biblioteksektoren forventer en dialog

Spørsmålet som reiser seg er om NB skal opptre helt alene og suverent – eller om det skal samarbeide med andre i et nettverk av biblioteker. I intervju på Norsk Bibliotekforenings nettsider 2. juli lover nasjonalbibliotekaren å være lydhør for innspill som kommer fra bibliotekhold. Da gjelder det for sektoren å komme med slike innspill og bidra i debatten for å få til en dialog for de beste løsninger. Den debatten må utspille seg på mange arenaer og en del av den kan for eksempel foregå på vårt felles forum for bibliotekdebatt, epostlista biblioteknorge (som også er en av NBs tjenester).

Hele den norske biblioteksektoren står foran store og krevende omstillinger. Dette gjelder både digitale og fysiske bibliotektjenester. Vi ønsker oss et NB som er en del av biblioteknettverket og som bidrar til nye og ennå uoppdagete bibliotektjenester til beste for hele befolkningen.  

Av Anne Hustad, leder Norsk Bibliotekforening


Bibliotekforum er Norsk Bibliotekforenings medlemsblad. Bladet kommer ut 10 ganger i året, og blir distribuert gratis til alle som er medlemmer av organisasjonen og kollektivt tilsluttede organisasjoner. Abonnement kr 330,- pr år.