Tekst og foto: Anders Ericson

- Dette var i all hovedsak svært positiv lesing, sier Hustad til NBF-veven - Hvis disse planene blir gjennomført, står vi overfor et virkelig bibliotekløft. Økonomisk dreier det seg om rundt 300 statlige millioner mer enn i dag. Dette er store tall for vår sektor. Riktignok er rundt 120 millioner tenkt til digitalisering ikke bare ved Nasjonalbiblioteket, men også Riksarkivet, og 30 millioner skal gå til flere og mer omfattende innkjøpsordninger og er dermed mer en kunstner- og utgiverstøtte.

          - Det er mye bra som foreslås, ikke minst synes jeg satsingen på støtte til nybygg og fornying av biblioteklokaler og arkitektur virker viktig. Erfaring viser at nye, moderne lokaler betyr svært mye. 

	ABMU-direktør Jon Birger Østbys bibliotekutredning kan bety et stort løft for norske bibliotek

 

          Navnet bibliotekreform er bevisst valgt. Det vises både til barnehage- og museumsreformene, der man klarte å få til synlige løft på kort tid. Den sistnevnte blir presentert som en modell i forbindelse med forslaget om omstrukturering av folkebiblioteka. Man vil bevege bibliotek i småkommuner til å slå seg sammen for å få større enheter, mer effektiv drift og samle den spredte kompetansen.

          - Det er likevel her jeg føler meg mest usikker på denne utredninga, sier NBF-lederen. – Man sier lite konkret om hvordan man vil få kommuner til å gi fra seg kontroll over bibliotektilbudet sitt, særlig når man ikke har lykkes med dette gjennom de siste tjue åra. Eierstrukturen i bibliotek er ikke sammenliknbar med museene. Og når man samtidig ikke garanterer, men bare sier at det vanligvis bør finnes minst én bibliotekavdeling i hver av de samarbeidende kommunene, så risikerer man å møte mye motstand alt i utgangspunktet.

          - På den annen side; politikere som får problemer med dette bør konfronteres med at de isteden kan velge å satse sterkere på sitt eget bibliotek!   Jeg merker meg at man innfører krav om bibliotekplanlegging i disse nye konsoliderte biblioteka, noe som vel kan kompensere noe for underskuddet på daglig politisk styring. Men jeg har langt fra lest alt ennå og tar forbehold her. Uansett skal vi trekke med alle lokallag og spesialgrupper på høringsrunden, og da vil dette bli sentralt.

         

	Presentasjonen av utrednings fant sted på Felix kino i Oslo. NBF-leder Anne Hustad oppfatter ikke utredninga som "en ubehagelig sannhet", jf film- plakaten til Al Gore-filmen

Et annet usikkert punkt for NBF-ledelsen etter et par timers hektisk lesing er forslaget om å opprette en ABM-portal. - Jeg sier ikke at vi er imot dette, sier Anne Hustad. - Men her får jeg en følelse av at noe som jeg trodde var i gang risikerer å stoppe opp. Hvis denne blir prioritert foran en bibliotekportal, slik vi er blitt vant til å tenke oss den i forbindelse med Norsk digitalt bibliotek, så blir jeg i sterk tvil. Det er viktig at vi får fullført NDB nå.

          - Vi er svært tilfreds med at gratisprinsippet ikke er problematisert, men derimot begrunna og blant annet oppdatert med de betryggende politiske uttalelsene både fra Kulturkomiteen i 2001 og Soria Moria-erklæringen i fjor. Riktignok ikke i strategidelen, men i den mer dyptpløyende del 2.  At det mangler i del 1 velger jeg å tolke som at den skal handle om det nye, mens gratisprinsippet er noe etablert.

          - Personlig liker jeg også det som sies om å bygge bru over kompetansekløfter. Disse tror jeg bare vil bli større hvis vi ikke gjør noe med det, og dette blir ei viktig utfordring for biblioteka. Læring er også viktig for ABM-utvikling, og forslaget om å styrke kravet til skolebibliotek i opplæringsloven, på linje med høgskoler og universitet, er noe som bør gi resultat. 

          - For øvrig må jeg lese mer og se om min bibliotektype, fagbiblioteket, har fått tilstrekkelig dekning og framtidig rolle i utredninga.

Bibliotekreform 2014:
– del I: strategier og tiltak [PDF 1,4 MB]
– del II: Norgesbiblioteket – nettverk for kunnskap og kultur [PDF 8 MB]