Tekst og foto: Tord Høivik

Trond Giske åpnet NBs digitaliseringsprosjekt ved å skanne første side av Ibsens Catilina (bildet).  - Det blir en ny måte å være nasjonalbibliotek på, skrev nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein i Aftenposten samme dag. - Nasjonalbiblioteket starter nå systematisk digitalisering av alle våre samlinger med tanke på ha mest mulig innhold tilgjengelig på nett.
 
Dette er en stor og dristig satsing i det norske bibliotekmiljøet. Den løfter bibliotekspørsmål opp på regjeringsnivå og gjør dem synlige på massemedias radarskjerm.

Visjonens grunnleggende målsetting er åpenbart riktig: alle dokumenter av historisk verdi bør etter hvert digitaliseres. Framtidas arbeidsformer er digitale. Materiale som bare finnes i analog form, vil bli stadig mindre brukt, fordi det framstår som tungt tilgjengelig.

Samlingskultur

Nasjonalbiblioteket har samtidig gitt visjonen en form som virker unødig lukket. Hovedmålet er å digitalisere alle norske bøker - ca. fire hundre tusen titler - i løpet av ti-tolv år. Tiltaket framstår som ett massivt prosjekt, som svar på Google, i NBs egen regi.

	n

NB har gått sammen med forfattersiden, i form av Norsk faglitterær

	Andreassen, Giske og Moe Skarstein

forfatterforening, som var representert ved generalsekretæren Trond Andreassen. De burde også tatt med brukerinteressene. I økonomiens språk kan vi si at prosjektet er styrt fra tilbudssiden. Derfor får det slagside. 

Digitalisering i dette store formatet drives ikke fram av en etterspørsel blant brukerne. Prosjektet representerer en videreføring av Nasjonalbibliotekets samlings- og bevaringskultur - nå i digital form. Dermed fanger det heller ikke opp de nye desentraliserte trendene i bibliotekets verden, som gradvis samles under merkelappen Bibliotek 2.0. Tiltaket er rett og slett litt gammeldags tenkt- 1996 heller enn 2006.

Bibliotek 2.0

- Vi ønsker å være like tilgjengelige for nettsurfere som søkemotorer som Google og andre som har ”stjålet” og videreutviklet bibliotekenes forretningside, sier nasjonalbibliotekaren. Den målsettingen vil sikkert alle bibliotekarer skrive under på. Men Googles forretningside - enten den nå er stjålet eller egenutviklet - bryter radikalt med bibliotekenes tradisjonelle selvforståelse.

Biblioteket har hittil tatt det for gitt at samlinger, katalog og tjenester utgjør en helhet som styres av institusjonen selv. De forestiller seg en vertikale verdikjede. Bibliotek 2.0 åpner for et levende samspill mellom tekster, kataloger, brukere og eksterne databaser - utenfor bibliotekets regi. Bibliotekportaler erstattes av personlige portaler.  Brukerne blir medprodusenter. Informasjonsflyten blir horisontal.


Tjenestekultur

Resten av det norske bibliotekmiljøet har stort sett samlet seg om en annen visjon - Norsk Digitalt Bibliotek. NDB har foreløpig tre godt synlig "signalprosjekter": den nasjonale spørretjenesten BibliotekSv ar, det faglige publiseringsprosjektet NORA og det "sømløse" nasjonale lånekortet. Her dreier det seg om tjenester rettet mot klare målgrupper. NDB er tettere koplet til etterspørselssiden. 

NDB, som er et nettverk av prosjekter med mange partnere, holdes nå gående på sparebluss med midler fra ABM-utvikling. De radikalt nye ideene fra den amerikanske 2.0-debatten sprer seg gradvis inn i det brede bibliotekmiljøet.

Nasjonalbibliotekets holdning til NDB virker uavklart. I bibliotekets overordnede strategi heter det at  "Nasjonalbiblioteket skal være kjernen i norsk digitalt bibliotek".  Men det sier lite om de sentrale politiske valgene biblioteket - og i siste instans politikerne - må foreta. 

Et strategisk veivalg

Både NB og NDB ber nå regjeringen om 30-40 millioner kroner i året til en bred satsing på digitalisering. De to programmene har svært ulik orientering. Det ene er sentralisert og samlingsstyrt, mens det andre er distribuert og tjenestestyrt. 

En taktisk og budsjettfokusert kamp dem i mellom har liten verdi for bibliotekmiljøet. En engasjert faglig og fagpolitisk debatt er noe annet. Begge digitale visjoner er faglig viktige. Hvilke argumenter taler for den ene, den andre - og kanskje for en tredje - løsning?

Hvilke erfaringer har vi gjort så langt? Hva kan vi lære av det første større forsøket - altså Tilgjengelig-prosjektet - med bruk av digitale kilder i undervisningen? Hvor mye blir alt det som hittil er digitalisert faktisk brukt? Hva må skje på brukersiden?

Digitaliseringen av bibliotek-Norge i det 21. århundre er like uavvendelig som industrialiseringen av jordbruks-Norge i det 19. og 20. århundre. Men det finnes mange ulike veier fra den trykte til den digitale verden. Akkurat nå står vi overfor ett viktig veivalg: sentralisert eller distribuert tilnærming. 

Hva tenker fagmiljøets ledere? 

Ressurser

• Vigdis Moe Skarstein. Det digitale Nasjonalbiblioteket. Kronikk i Aftenposten onsdag 29. mars.
• Norgesuniversitetet. Ibsen tilgjengelig. Nyhetsartikkel 26. januar 2006.
• Taiga Forum provocative statements (PDF). Taiga Forum er et nyopprettet nettverk for store amerikanske universitetsbibliotek. Provokasjonene var ment som drivere for debatten. Selve foredragene fra møtet 27.-28. mars 2006 finnes her. 

Denne kommentaren uttrykker forfatterens personlige meninger.