Tekst: Tord Høivik

Øivind Frisvold - dekan ved JBI

- For meg er biblioteket en kulturinstitusjon, sa Øivind Frisvold (bildet), som er dekan og  faglig leder for avdeling JBI ved Høgskolen i Oslo.

- Biblioteket stiller opplevelse, kunst og kunnskap til disposisjon. Min forankring er bibliotek som institusjon. Jeg tror på biblioteket som læringsmetode. Flere forfattere har fortalt hva et førsteklasses bibliotek kan bety for ungdom i en bygdeby - som Odda.
 
I dag skjer det en lekkasje fra yrket til bokhandler og forlag, og til selve forfatteryrket. Vi er også etterspurt i oljebransjen og i nettaviser - fordi vi behersker organisering av samlinger og informasjonssystemer.

Hittil har vi satset på en sammenholdt toårig grunnutdanning, med stor valgfrihet det tredje året. Men avdelingen tilbyr nå mye mer enn bibliotekfag. Vi har arkiv, museums- og mediefag.

Skal utdanningen fortsatt være så fast strukturert, så sammenholdt? Kan vi i stedet tenke oss en fakultetsmodell med flere valgmuligheter - en slags matrise?

Kari Frodesen - student ved JBI

Student Kari Frodesen (2. år) ville drive med noe viktig. Derfor valgte hun bibliotekutdanningen, etter mange å i næringslivet.  - Jeg blir så imponert over hvordan Øivind Frisvold tenker, sa hun.  - Men jeg ser ikke hvordan det stemmer med praksis.

- Jeg opplever utdanningen i Oslo som fragmentert og utydelig. Det er lite synlig sammenheng mellom fagene. De hyggelige og dyktige lærerne driver med hver sin bit. Men hva er bibliotekenes vesen, innhold og rolle?

I en forelesning var det en lærer som klarte å trekke fram essensen av det å være bibliotekar. - Etter det skrev jeg en utfordring til utdanningen på bloggen min. I debatten på JBI opplevde jeg at mange tenkte som meg, selv om Frisvold mente jeg ikke var representativ.

Frodesen angrer ikke på valget av studium.  - Men jeg savner å bli trukket inn i en refleksjon rundt bibliotekarrollen. Hvor er vi på vei? Skolen må vise oss hva dette faget innebærer.  Vi har et fagområde som heter bibliotek og samfunn. Der er det veldig mye bibliotek - og veldig lite samfunn. 

Noen sier at alt faller på plass i tredje år. Eller når vi kommer ut i verden. Men det er lite effektivt å vente så lenge - da har vi kastet bort to år. 

Relevansen av studiet for arbeidsmarkedet er uklar. Tegn oss et landskap.

Ingar Lomheim - bibliotekdirektør i Trondheim

Direktør Ingar Lomheim ved NTNU hadde nylig satt opp personalplan for de neste ti årene. Han regnet med en nyrekruttering på bare tre personer i året - og så samtidig et stort behov for oppdatering av de som allerede var ansatt.

For Lomheim var framtida tydelig nok. - Vi har god oversikt over de neste 5-10 årene. Vi må regne med mindre dokumentbehandling og registrering. Materialet vi får er stadig oftere ferdig kodet. Vi får mer sjølbetjente bibliotek - og ytterligere nedbemanning. Derfor må vi dreie pengebruken: mer til informasjon, mindre til lønn.

- Når vi ansetter, må vi være svært nøye med utlysningsteksten. Vi stiller store krav til  fleksibilitet og personlig egnethet. De vi ansetter, kan ikke regne med å ha samme arbeidsområde om fem år. Vi legger stor vekt på intern kompetanseutvikling - og setter opp en ny plan for dette hver høst.

Personalet må mestre biblioteket som læringsarena. Det innebærer tett og direkte brukerkontakt. De må ha høy informasjonskompetanse og evne å formidle slik kompetanse til andre.

- Vi må ut til brukerne - også utenfor bibliotekets vegger. Vi trenger markedsføring og merkevarebygging. Vi må tilby fagspesifikk opplæring. Vi har behov for kunnskap om pubølisering, formidling og opphavsrett. Administrasjon og ledelse blir stadig viktigere - for konkurrentene øker i antall og styrke.

Tyra Mannsverk - hovedfagsstudent i praktisk kunnskap

Tyra Mannsverk tok utgangspunkt i mange års erfaring som fag- og folkebibliotekar - kombinert med et hovedfagsstudium om praktisk kunnskap ved Høgskolen i Bodø. De fire årene dette deltidsstudiet hadde vart, hadde brakt henne i nær kontakt med andre praktikere: sosionomer, politi, lærere, barnevernspedagoger. Dermed fikk hun sett bibliotekaren mer fra utsida.

- Bibliotekmiljøet, sa Mannsverk, er alt for innadvendt og sektororientert. Bibliotekarene går nok inn i det digitale feltet. Men de har fortsatt kortkatalogen og samlingene inne i hodet. Hun hadde sans for Jens Torhauges formulering: vi må gå -  from collection to connection

Mannsverk var enig både med Frodesen og Lomheim. Skolen har ikke tatt ansvar. Miljøet fører svært interne diskusjoner, og vi er lite tydelige utad.

Hun hadde jobbet de siste fem årene hos Fylkesmannen i Finnmark - og sett hvordan sosionomene var blitt sendt ut av kontorene - for å møte brukerne på deres banehalvdel. Mens vi holder oss bak skrankene ...

Frisk debatt

I den langvarige debatten sa Rita Helland at vi må lære oss opp til å formidle. Gøril Hesstvedt i Tromsø la vekt på motsetningene innenfor profesjonen. - Vi må tåle å få importerte katalogdata - og ikke overdrive jakten på kvalitet. Mariann Schjeide i Ålesund hadde lyst ut stillinger og fått mange lite egnede søkere. 

Synnøve Standal i NRK-biblioteket støttet Kari Frodesens innlegg. Det var mangel på tydelighet og retning. Hun hadde gledet seg til konferanser og møter med lovende titler - og opplevd "svada fra morgen til kveld".

NB! Tord Høivik har vært ansatt som førsteamanuensis ved bibliotekutdanningen i Oslo siden 1992. Han deltok i debatten og har personlige synspunkter på spørsmålene i denne reportasjen.