Tekst: Brev fra NBF

Statsråd Trond Giske                         16. mars 2006
Kultur- og kirkedepartementet

Statsbudsjettet 2007 – digitale ressurser Norsk digitalt bibliotek

Norsk digitalt bibliotek (NDB) er et program som skal gi alle enkel tilgang til digitale kunnskaps- og kulturressurser. Programmet er i gang men mangler midler til gjennomføring. Vi foreslår derfor å styrke NDB med en sentral årlig satsing på 40 mill. kroner i de neste 5 årene med bevilgninger fra KKD og KD. 

Innsatsprogram

Norsk Bibliotekforening ønsker på denne måten å fremme et konkret forslag i samband med statsbudsjettet for 2007 og i 5 år framover. Vi ønsker et femårig innsatsprogram og viser i den sammenheng til uttalelser om bibliotekene i Soria Moria-erklæringen. Kulturmeldingen (St.meld. nr. 48 (2002-2003)) Forskningsmeldingen (Vilje til forskning, St. meld. Nr. 20 (2004-2005), kap. 7.2.5) og Program for digital kompetanse i UFD viser hvilke fordeler en kan oppnå ved fullbyrdelse av.

Vi vil fremme det samme budskap også til Kunnskapsdepartementet og ønsker at det skal være en samordnet satsing fra begge departementene, slik at det etableres bedret tilgang i alle bibliotektyper. Her er det viktig å peke på at studenter og elever i stor grad bruker folkebibliotekene mens fagbibliotekene også brukes av kunnskapssøkende mennesker utenom eierinstitusjonene.

Vi vil peke på at vi også tidligere har tatt opp samme tema i et møte med APs, SVs og SPs fraksjon i Stortingets kulturkomité 11. oktober 2005 og i den åpne høringen i Stortingets kulturkomité 14. november 2005. Vi har også fremmet tilsvarende synspunkter overfor KUF-komiteen høsten 2005.

Kunnskap for alle

Den digitale utviklingen i samfunnet skjer i stor fart og endrer en rekke måter å arbeide og kommunisere på. På bibliotekområdet registrerer både folkebibliotekene og fag- og forskningsbibliotekene at digitale ressurser og bibliotektjenester i økende grad tas i bruk samtidig som det er en økning i bruk av tradisjonelle tjenester og bruk av bibliotekene som fysiske arenaer. 

I dag finansierer stat, fylkeskommuner og kommuner 327 fag- og forskningsbibliotek, 18 fylkesbibliotek, 865 folkebibliotek, 3 032 grunnskolebibliotek og 399 bibliotek i videregående skole. Bare folkebibliotekene har totalt over 23 millioner besøk årlig og er blant de mest besøkte kulturarenaer i landet. Digitale ressurser brukes på stedet i alle bibliotektyper.

Unik mulighet for å utjevne nye digitale forskjeller i Norge

Regjeringen har nå en unik mulighet for med relativt små midler å sikre at hele landet og hele befolkningen kan få nytte og glede av digitale kunnskaps- og kulturressurser som i dag har begrenset spredning.

I det grisgrendte Norge er det vanskelig å tilby like eller likeverdige tjenester over hele landet og dette gjelder også på bibliotekområdet. En del av de nye digitale innholdsressursene er kostbare og en ser en klar tendens til at de største fag- og forskningsbibliotekene og de største folkebibliotekene kan tilby vesentlig bedre ressurser og tjenester enn de mindre bibliotekene.

Gjennom en systematisk satsing fra Regjeringens side kan vi nå gjøre bibliotekene til knutepunkt for tilgang til digitale kunnskaps- og kulturressurser og supplere den tilgang som ellers finnes i samfunnet gjennom privat oppkobling i hjemmene og på arbeidsplassene.

Generelle signaler fra Regjeringen

I tillegg til Kulturmelding, Forskningsmelding og Program for digital kompetanse, uttalte Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys bl.a. dette på en konferanse 31. januar 2006:

”Vår største utfordring er digitale skilje i alle aldrer og i alle samfunnslag.”

”Å sikre deltaking og hindre digitale skilje for enkeltmennesket i det digitale samfunnet, er eit av dei overordna måla i IT-politikken til Regjeringa.”

”Digital tilgang til kunnskap og kultur

Deltaking handlar òg om tilgang til informasjon. Tilgang legg grunnlaget for kunnskap. Gratisprinsippet for tilgang til informasjon er difor ein viktig berebjelke i samfunnet. Det er regjeringa sitt mål at prinsippet blir vidareført og utvida, og ved vidarebruk av offentlig informasjon. Vi har mål om auka digital tilgang til kunnskap og kultur.”

eNorge 2009 – det digitale spranget – eNorge-planen

I ”eNorge 2009 – det digitale spranget” belyses hvordan samfunnet kan møte de digitale utfordringene. I planene heter det bl.a.

”Bibliotekene har en viktig rolle i å tilby tilgang til og bruk av IT. De har som følge av utviklingen til en viss grad endret karakter; fra rene bokformidlere til formidlere av kunnskap og informasjon på flere områder. Ikke minst har bibliotekene fått en sentral rolle som tilbydere av PC og Internett for dem av oss som ikke har tilgang til dette hjemme.”

”Norsk digitalt bibliotek er et 5-årig nasjonalt innsatsprogram i regi av ABM-utvikling som arbeider for etableringen av et felles digitalt bibliotek. Visjonen er å gi alle enkel tilgang til informasjon og kunnskap. Ambisjonen er å koordinere eksisterende tjenester samt utvikle nye tilbud. Slik vil Norsk digitalt bibliotek tilgjengeliggjøre mer kvalitetssikret innhold. Brukerne vil få tilgang til digitale kunnskaps-, kultur- og opplevelseskilder og tjenester. ”

I eNorge-planen peker Regjeringen bl.a. på at:

”Det skal lages en plan med oversikt over hva som er gjort til nå, samt en strategi for ytterligere digital tilgjengeliggjøring av kulturarven, blant annet av film, litteratur, museums- og arkivsamlinger, faglitterære kunnskapskilder og nasjonale arkiver for lyd og bilde”.

Videre heter det:

”Regjeringen vil forsterke den pågående utviklingen av åpne og gratis tilgjengelige tidsskrifter og publikasjonsarkiver på Internett. I løpet av 2006 vil Utdannings- og forskningsdepartementet utrede hvordan norske forskningsresultater kan gjøres mer tilgjengelige”.

Norsk digitalt bibliotek

Programmet Norsk digitalt bibliotek vil være den største satsingen på bibliotekområdet og det er også framhevet som ett av tiltakene i eNorge 2009 for å gjennomføre strategier og handlingsplaner på disse områdene. Visjonen for Norsk digitalt bibliotek er:

"Norsk digitalt bibliotek skal gi alle enkel tilgang til digital informasjon og kunnskap".

Norsk digitalt bibliotek står nå ved et tidsskille. Det er i ABM-U lagt et grunnlag og det er nødvendig å satse noen midler til et innsatsprogram for utvikling av nye tjenester og til innhold. Norsk digitalt bibliotek kan utvides til å gjelde arkiv og museum. Sektorene utvikler samme type tjenester på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå og det er behov for koordinering for samarbeid om innhold i tjenestene - også med andre samfunnssektorer ved utvikling av tjenestetilbudene, spesielt utdanningssektoren.

Ressurser til det allmenne publikum

Biblioteksvar og felles lånekort er tjenester som allerede er i gang. Søketjenester og presentasjoner gjelder alle, men det skal være mulig å tilpasse dette til de enkelte bibliotek og den enkelte bruker. Vi kan tenke oss at ressurser som blir tilgjengelig i den digitale kunnskapsallmenningen er norskspråklige leksikon, ordbøker og oppslagsverk samt norske tidsskrifter og tilgang til digitalisert offentlig informasjon. Her er det naturlig å minne om at ingen andre land i verden tar ansvar for norsk språk, norsk kultur og norsk kulturarv.

Ressurser til forskning, studenter og elever

I tillegg til det som blir å finne på den digitale kunnskapsallmenningen, vil digitale læringsressurser, elektroniske bøker, tilgang til offentlig finansiert forskning (for eksempel NORA), relevante databaser og tidsskrifter kunne gjøres tilgjengelig i fulltekst. Nasjonalt elektronisk helsebibliotek kan nevnes som et eksempel på fordeler som oppnås ved samarbeid (Danser med ulver, ABM-skrift nr.24, side 51).

Digitaliseringsprogram

NDB har en egen arbeidsgruppe for digitalisering som kartlegger aktivitet, behov og strategier for en satsing i hele ABM-sektoren og rapport ventes ferdig juni 2006. Et eget program for digitalisering vil bli foreslått med eget budsjett.

Digitalisering i Nasjonalbiblioteket

NBF registrerer med glede at det i styremøte i Nasjonalbiblioteket i desember 2005 er besluttet å iverksette et omfattende digitaliseringsprogram over mange år med sikte på å digitalisere alt norsk  materiale i bibliotekets samlinger. Etter det NBF kjenner til, klarer imidlertid Nasjonalbiblioteket i første omgang å omprioritere innen eget budsjett for avsetning av midler.

Midler fra KD til felles bibliotekprosjekter

NBF finner grunn til å peke på at det fra Regjeringens og Stortingets side er lagt opp til at det kan ytes særskilte midler fra KD. Umiddelbart etter at Stortinget i juni 2001 enstemmig hadde slått fast at koordineringsorganet for bibliotekvirksomhet både i folke- og fagbiblioteksektor ble lagt inn under KKD, sa Regjeringen følgende i samband med forslag til statsbudsjett for 2002 (kap. 0325) om det nye organet ABM-utvikling:

”Det vil bli oppnevnt styre for det nye organet. På bakgrunn av det institusjonelle mønster som tegner seg på bibliotek- og museumsområdet, vil det være naturlig at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Kulturdepartementet oppnevner et likt antall medlemmer i styret for det nye organet. For å understreke det nye organets ansvar for å ivareta hensynet til nødvendig samordning mellom museene og kulturminnevernet vil det være naturlig at også Miljøverndepartementet oppnevner et styremedlem. Basisfinansieringen av det nye organet vil i sin helhet skje over Kulturdepartementets budsjett. I tillegg kan det bli aktuelt for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og andre departementer å tildele organet prosjekt- eller utviklingsmidler for å gjennomføre nærmere definerte oppgaver med særlig relevans for visse institusjoner eller institusjonskategorier innenfor eget ansvarsfelt.”

Av dette framgår at det også fra utdannings- og forskningssektoren foreligger eller kan foreligge et ansvar for å bidra til å

”tildele organet (ABM-utvikling) prosjekt- eller utviklingsmidler for å gjennomføre nærmere definerte oppgaver med særlig relevans for visse institusjoner eller institusjonskategorier innenfor eget ansvarsfelt.” 

Digital satsing for studenter og ansatte i universitets- og høgskolesektoren er etter NBFs oppfatning en satsing som er i tråd med Regjeringens og Stortingets intensjon fra 2002.  UH-bibliotekene er i ferd med å gjennomføre en omlegging fra hovedvekt på trykte til hovedvekt på elektroniske informasjonsressurser. Dette gir vesentlig bedre brukermuligheter internt ved institusjonene.

Mye av denne informasjonen har allmenn verdi både i læringssammenheng (livslang læring), i forskning og næringsliv og det er viktig at det gis tilgang også utenfor de større utdanningsinstitusjonene. Et hovedelement i en løsning er her nasjonale lisenser og distribusjon via Norsk digitalt bibliotek. 

KKD/KD - digital satsing 2007 - 2011

NBF ønsker at KKD  og KD skal sikre særskilte bevilgninger over statsbudsjettet til en satsing fra og med 2007 og i fem år med følgende hovedelementer:

• Utvikling av felles søk for alle norske bibliotekbaser og anskaffelse av felles portal  10 mill årlig
• Videreutvikle og ta ansvar for organisering av ”BibliotekSvar” – og utvikle mange nye bibliotekbaserte elektroniske publikumstjenester 10 mill årlig
• Felles kjøp av digitale lisenser til Norsk digitalt bibliotek 20 mill årlig
• Sum 40 mill årlig

NBF vil i samarbeid med ABM-utvikling og UHR komme med forslag til hvordan innholdet i form av lisensierte informajonsressurser skal prioriteres.

Treffsikkert tiltak

Vi er sikre på at en satsing slik vi har beskrevet vil være unik i norsk sammenheng ved at innsatsmidlene er relativt små samtidig som en i prinsippet og i stor grad når hele befolkningen. Vi er overbevist om at dette vil være et meget treffsikkert tiltak.

Vi ber statsråden i samråd med KD arbeide for å finne løsninger på dette feltet.

Med vennlig hilsen

Frode Bakken
Leder
Norsk Bibliotekforening


Tore Kr. Andersen
Generalsekretær

Kopi:

Statsråd Øystein Djupedal, Kunnskapsdepartementet
ABM-utvikling
Universitets- og høgskolerådet
Nasjonalbiblioteket