Tekst: Tord Høivik (fung. nettred.)

Kommunesektoren er i endring. Statistikk blir i økende grad tatt i bruk i fordelingen av ressurser. Det virker inn på bibliotekenes budsjetter. Men her oppstår et problem.

- Statistikken vi rapporterer inn har liten sammenheng med den utviklingen som faktisk skjer innenfor bibliotekvesenet.

Det sier biblioteksjef Wenche Nyaas ved Gran bibliotek på Hadeland. Hun peker på noe som mange kommunale bibliotek har opplevd. Statistikken dekker ikke aktivitetene. Relevansen er ikke god nok.

Akutt behov

Etter at KOSTRA ble innført som styringsverktøy på slutten av 90-tallet, har behovet for kvalitetssikret statistikk blitt akutt. Dersom KOSTRA ikke gir et realistisk bilde av bibliotekenes virksomhet, kan kommunene foreta beslutninger uten faglig forankring. Når kompasset viser feil, er det lett å gå seg vill.

Derfor har bibliotekmiljøet i flere år bedt om en kritisk gjennomgang av bibliotekindikatorene i KOSTRA. Dagens tall er misvisende. Utlån per årsverk egner seg ikke som mål på effektivitet.

Store deler av virksomheten er rett og slett ikke synlig i KOSTRA. Derfor trengs det nye indikatorer for bl.a. besøk, referansetjenester, aktiviteter på biblioteket og virtuelle (nettbaserte) tjenester.

Meningsfull statistikk

Folkebibliotekenes oppgave er å levere faglige tjenester til den norske befolkning. Bibliotekarene har vanligvis tre års utdannelse - og ofte atskillig mer. Deres spesialitet er bibliotekfag. 

Statistisk sentralbyrå (SSB) og ABM-utvikling er også faglige institusjoner. SSB har som hovedoppgave å levere statistiske tjenester til alle offentlige og private virksomheter som trenger statistisk informasjon i sitt daglige arbeid. 

ABM-utvikling har mange ulike oppgaver, men det å levere meningsfull bibliotekstatistikk av god kvalitet er i hvert fall en av dem.

Liten respons

Men brukernes ønsker har liten virkning.

- Vi har rapportert det samme i flere år. Etter å ha ventet i spenning på de nye skjemaene for 2004, var skuffelsen stor da vi oppdaget at innholdet var det samme som før. Det mitt bibliotek trenger å vite er blant annet dette:

1. Hvem er brukere av  biblioteket? Fordelt på alder, kjønn etc.
2. Hvor mange av kommunens innbyggere er registrert i bibliotekets datasystem?
3. Antall registrerte lånere fordelt på kommuner eller postnummer
4. Aktive lånere det siste året, fordelt på postnummer i bygda (vi har tre postnummer i Gran kommune)
5. Hvor stort utlån er gjort av institusjoner (skoler, barnehager)?
6. Statistikk på bruk av publikumsmaskiner
7. Utlån pr. ansatt – hvordan tallet endrer seg over tid?
8. Bruk av bibliotekets hjemmesider
9. Bruk av webkatalog (reserveringer, interessemail osv.)
10. Antall reserveringer

Sier Wenche Nyaas. Mange andre har tilsvarende ønsker.

Folkebibliotekene leverer hvert eneste år store mengder data til ABM-utvikling - og mye går videre til Statistisk sentralbyrå. Det meste av denne informasjonen er i og for seg tilgjengelig i statistiske publikasjoner og databaser. Men folkebibliotekene savner en solid faglig bearbeiding av dette materialet.

Bibliotekarer er vant til å ivareta brukernes behov for informasjon. Det betyr å drive brukerrettet formidling. Bøker, medier og veiledning må tilrettelegges av fagpersoner, slik at brukerne ikke trenger å finne fram på egen hånd.

Det er rimelig å stille samme krav til SSB, KOSTRA og ABM-utvikling. Statistikken som samles inn, må presenteres og begrunnes slik at bibliotekene lett kan benytte den. Det er et faglig arbeid som krever en viss kompetanse når det gjelder å tolke  indikatorer.
 
Faglig forsvar

Det er viktig å hindre misbruk av statistikken. Vi har sett at kommunene ofte bruker tallene kritikkløst. Jeg har snakket med mange bibliotek som er misfornøyde med dagens situasjon. Men det er vanskelig å forsvare seg når KOSTRA-tallene dunkes i bordet. 

Fire hundre biblioteksjefer kan ikke bli indikatoreksperter på egen hånd. Heller ikke fylkesbibliotekene har egne statistikere. Folkebibliotekene trenger sterk og tydelig faglig støtte fra de nasjonale fagmiljøene. Dette ansvaret ligger både hos Statistisk sentralbyrå og hos ABM-utvikling. 

Derfor stiller NBF-nettet begge det samme spørsmålet: hva vil dere gjøre i 2006

• for å hindre at  dagen s KOSTRA-tall om bibliotek blir feiltolket av kommunene?  
• for å utvikle KOSTRA til et hensiktsmessig verktøy for styring av folkebibliotek?

Med andre ord: hvordan kan dere sørge for at bibliotekets del av KOSTRA fungerer etter sin hensikt?