Tekst: Tord Høivik (fung. nettredaktør)

Kommunestyrets vedtak om å satse på frivillige for å videreføre driften vekker sterke reaksjoner i det lokale bibliotekmiljøet. Saken blir tatt opp på årsmøtet til Norsk bibliotekforening, avdeling Vestfold, torsdag 2. mars.

I desember 2005 stemte kommunestyret ned et forslag om at Stavern filial skulle drives videre. På bakgrunn av dette besluttet Larvik bibliotek at filialen skulle nedlegges fra 1. mars.

En lokal gruppe, Venner av gamle Stavern, har imidlertid sendt brev til
kommunestyret om at de ønsker å drifte filialen. Det nye vedtaket i kommunestyret ble da at biblioteket, ved biblioteksjef Anne Verde, skulle forhandle med foreningen om drift av filialen.

Filialen i Stavern har hatt lave utlånstall og lite aktivitet i en årrekke, forteller de bibliotekansatte. Biblioteket har prøvd å øke etterspørselen, men ikke fått det til. Da er det mer fornuftig å stenge enn å fortsette.

Politisk press

For de som sokner til Stavern kjennes det ikke slik. Spørsmål om hvor ting skal ligge, er alltid vanskelige, sier Tord Høivik, som nå snakker som sosiolog. Et nytt rådhus, en skole eller et sykehus kan bare ligge ett sted. De som får utbyggingen, blir glade. De som ikke får den, gremmer seg.

Problemet er det samme når virksomheter blir flyttet eller lagt ned. De som mister arbeidsplasser eller tjenester i nærmiljøet, vil protestere. For det er akkurat dem som blir rammet.

Derfor er det politisk vanskelig å legge ned bibliotekfilialer selv når det er økonomisk nødvendig. De som mister et tilbud i sitt nærmiljø, vil mobilisere til kamp. Fordelen ved nedleggelser - når budsjettrammen først er gitt - er bare synlige for personalet og biblioteksjefen.

Faglig tyngde

De fleste sjefer vil si: filialer skal ikke opprettholdes for enhver pris. Et fåtall sterke enheter gir større faglig tyngde enn mange små og svake. Men brukerne som rammes, protesterer - og presser politikerne.

Hvis resultatet blir økte bevilgninger, er presset nyttig. Men hvis kommunen tvinger biblioteket til å spre knappe ressurser alt for tynt utover, er det skadelig. De frivillige kan ikke drive filialen uten veiledning eller driftstilskudd.

Enten svekkes økonomien - eller kvaliteten. Dersom kvaliteten synker, synker også etterspørselen - og det rammer bibliotekets omdømme. Da er det ikke lang vei til nye kutt.


Lenker

Østlands-Posten 28.2.06. Bibliotekpolitikk uten innsikt