Til:       Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité
Fra:     Norsk Bibliotekforening (NBF)
Dato:   23. november 2005

Innledning
NBF anser at et vellykket arbeid med å styrke bibliotekenes situasjon i Norge er en viktig forutsetning i arbeidet for et reelt kunnskaps- og kulturløft i Norge. All erfaring viser at gode bibliotek for allmennheten, for utdanning og læring, og for kunst- og kulturformidling er av stor betydning. Ikke minst gjelder dette i oppbyggingen av et nasjonalt kunnskapsmiljø.

Vi ønsker å utvikle gode og tillitsfulle relasjoner med Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité og vil seinere legge fram en mer omfattende oversikt over viktige tiltak på bibliotekområdet. Dette må også sees i sammenheng med det pågående bibliotekutredningsarbeidet i regi av ABM-utvikling, og som også Norsk Bibliotekforening deltar i.

Digitale bibliotektjenester – Norsk Digitalt Bibliotek
Etablering og formidling av en god nasjonal digital kunnskapsbase og bibliotekportal har lenge vært et strategisk mål for et samla norsk bibliotekvesen. Her vil kvalitetssikret digital kunnskap, fysiske biblioteksamlinger, samt bibliotektjenester være tilgjengelig for alle på den enkeltes bibliotek, enten det er på arbeidsplassen, skolen eller hjemstedet. Ikke minst vil dette være viktig for alle de som ikke har nettforbindelse via arbeid eller skole. Her kommer det lokale folkebiblioteket inn som en brobygger over de beklageligvis økende kunnskaps- og informasjonskløftene.

Visse elementer av en slik portal/base finnes allerede. De er hovedsakelig basert på lokale og regionale initiativ, men i noen tilfeller med en viss støtte fra staten. Av slike dugnadstjenester bør særlig nevnes:

• den virtuelle referansetjenesten Biblioteksvar.no, der for tida 39 bibliotek bidrar med chat-, sms- og e-postvakter
• kvalitetsportalen Detektor, på initiativ av Deichmanske bibliotek
• BIBSYS’ emneportal, en dugnad mellom et stort antall fagbibliotek.

ABM-utviklings prosjekt NDB – Norsk digitalt bibliotek – er tenkt som en nasjonal overbygning og koordinator for slike tjenester, men den manglende oppfølgingen av opptrappingsplanen fra St.meld. 22 i 1999 er dessverre til hinder for den lovende utviklingen på lokalt og regionalt nivå.

Prioriteringer for 2006:

Utvikling av felles søk for alle norske bibliotekbaser og anskaffelse av felles portal	10mill
Felles søk er det viktigste grunnlaget for et norsk digitalt bibliotek (Utvidelse av søk til også å omfatte arkiv og museumsmateriale)	5 mill
Videreutvikle og ta ansvar for organisering av ”biblioteksvar” -en spørretjeneste via e-post eller chat (Ved spørsmål via e-post garanteres svar innen 24 timer).	2 mill
Styrke felles kjøp av digital tilgang til norske og utenlandsk tidsskrift og databaser for fag- og forskningsbibliotek (Dette er en viktig satsing, ikke minst for å sikre at studenter, forskere og lærere ved de mindre institusjonene får tilgang på et tilnærmet samme nivå som ved de større institusjonene).	10 mill
Felles kjøp av norske digitale lisenser til folkebibliotek (bl. a. Norske leksikon, ordbøker, A-tekst)	5 mill
Sum	32 mill

NBF ønsker at det over UFDs budsjett bevilges minimum 10 mill. kroner for å ” Styrke felles kjøp av digital tilgang til norske og utenlandsk tidsskrift og databaser for fag- og forskningsbibliotek (Dette er en viktig satsing, ikke minst for å sikre at studenter, forskere og lærere ved de mindre institusjonene får tilgang på et tilnærmet samme nivå som ved de større institusjonene).”

I dokumentet ”eNorge 2009 – det digitale spranget” fra Moderniseringsdepartementet (juni 2005) heter det bl.a. at visjonen med Norsk digitalt bibliotek er å gi alle en enkel tilgang til informasjon og kunnskap, og at ”ambisjonen er å koordinere eksisterende tjenester samt utvikle nye tilbud. Slik vil Norsk digitalt bibliotek tilgjengeliggjøre mer kvalitetssikret innhold. Brukerne vil få tilgang til digitale kunnskaps-, kultur- og opplevelseskilder og tjenester.”

Samarbeid mellom ABM-utvikling og utdanningssektoren
NBF vil uttrykke at den nåværende organisering av statens engasjement på hele bibliotekfeltet gjennom ABM-utvikling (under KKD) ikke er fullt ut tilfredsstillende.
ABM-utvikling og UFD har i for liten grad samhandlet om felles mål for bibliotekfeltet basert på Stortingets behandling av St. meld nr. 22 (1999-2000) og St. meld nr. 27 (2000-2001).

NBF ber KUF-komiteen om å presisere at Stortingets vedtak om etablering av ABM-utvikling under KKD i 2001 er et teknisk samordningstiltak og at dette ikke innebærer at bibliotek skal være tilnærmet fraværende i KUF-feltet gjennom dokumenter fra UFD (statsbudsjett m.v.).

Det er her grunn til å peke på det som Regjeringen presiserte i framlegget til statsbudsjettet for 2002 i samband med opprettelsen av ABM-utvikling:
”Basisfinansieringen av det nye organet vil i sin helhet skje over Kulturdepartementets budsjett. I tillegg kan det bli aktuelt for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og andre departementer å tildele organet prosjekt- eller utviklingsmidler for å gjennomføre nærmere definerte oppgaver med særlig relevans for visse institusjoner eller institusjonskategorier innenfor eget ansvarsfelt.”

Opptrappingsplanen for biblioteksektoren
En relevant informasjon for KUF-komiteen er at det i forbindelse med St.meld. nr. 22 (ABM-meldingen) ble lagt en konkret opptrappingsplan for biblioteksektoren med et samlet løft på 72 mill. kroner over en fem års periode. Denne planen er ikke blitt fulgt opp av den sittende regjeringen, og både omfanget av og tempoet i moderniseringen av biblioteksektoren lider under den manglende oppfølgingen.

Skolebibliotek
I UFDs strategi for stimulering av leselyst og leseferdighet 2003 – 2007 er skolebibliotekene gitt en sentral plass. Det blir samtidig pekt på at ”innenfor skolebibliotek er det behov for kompetanseheving på ulike områder. Skolens samlede personale har behov for kompetanse i å bruke skolebiblioteket aktivt i opplæringen og for å legge til rette for elevenes bruk av skolebiblioteket.” NBF har tidligere tatt opp at midler fra Den kulturelle skolesekken burde benyttes til dette formålet – formidlingskompetanse. NBF mener fortsatt at det er behov for ekstra ressurser til dette formålet.

 

Med hilsen
Norsk Bibliotekforening

Representert ved:
Tore Kr. Andersen, generalsekretær Norsk Bibliotekforening
Svein Arne Tinnesand, fylkesbiblioteksjef i Rogaland
Anne Hustad, hovedbibliotekar Høgskolen i Molde
Hans Martin Fagerli, seksjonsdirektør Høgskolen i Oslo

Vedlegg 1:
Fra Innst S nr 337 (2000-2001):

” Komiteen viser til Regjeringa sitt arbeid med å gjennomgå arbeids- og ansvardelinga på områda arkiv, bibliotek og museum, og er samd i at det er ei viktig utfordring å få til meir samhandling her.
       Komiteen merkar seg at Regjeringa og eit einstemmig Storting, jf Innst.S.nr.46 (2000-2001), ønskjer eit nytt organ under Kulturdepartementet - ABM-utvikling - og vil særleg peike på at det er ei viktig utfordring å få til eit tettare samarbeid på dette området.
       Komiteen viser i denne samanheng til Skrede-utvalet si utgreiing ( NOU 1991:14 ) som gjorde framlegg om å slå saman Statens bibliotektilsyn og Riksbibliotektenesta, og til at Universitets- og høgskolerådet i si høyringfråsegn til Mjøs-utvalget gjer framlegg om å avvikle Riksbibliotektenesta. Komiteen føreset at Regjeringa føretar ei samanslåing og slik sikrar heilskaplege løysningar på dette området. Komiteen føreset at dette skjer raskt.
       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er enig i Skrede-utvalgets forslag om å avvikle Riksbibliotektjenesten, men finner samtidig grunn til å understreke at dette forslaget ikke angriper det grunnleggende problem for bibliotekene innenfor høyere utdannelse: At det ikke finnes driftsmidler til å opprettholde et tilfredsstillende bibliotektilbud ved universiteter og høyskoler.”

Vedlegg 2:
Forslag til statsbudsjett 2002 – fagprop for KUF:

” Riksbibliotektenesta.
Kulturdepartementet og Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet vil opprette eit nytt tverrsektorielt og departementsovergripande organ for arkiv, bibliotek og museum for å betre samordning og utvikling på desse områda, jf. Innst. S. nr. 337 (2000-01). Riksbibliotektenesta skal gå inn i det nye organet saman med Statens bibliotektilsyn og Norsk museumsutvikling. På grunn av det institusjonelle mønsteret som teiknar seg på bibliotek- og museumsområdet, vil det vere naturleg at Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet og Kulturdepartementet oppnemner like mange medlemmer i styret for det nye organet. Det vil òg vere naturleg at Miljøverndepartementet oppnemner eit styremedlem. Dette er for å understreke det nye organet sitt ansvar for å ivareta omsynet til nødvendig samordning mellom musea og kulturminnevernet.

Det nye organet vil administrativt bli lagt under Kulturdepartementet. Basisfinansieringa av det nye organet vil heilt og fullt skje over budsjettet til Kulturdepartementet. Vi viser til nærmare omtale på Kulturdepartementet sitt budsjettkapittel 325.
Ein har derfor for 2002 rammeoverført løyvinga til Riksbibliotektenesta til Kulturdepartementet. Såleis er 9 451 000 kroner førte over frå kap. 281 post 01 til nytt kap. 325 på budsjettet til Kulturdepartementet. Midlar til ansvarsbibliotekordninga og Bibliothèque Nordique er inkludert i overføringa.

Enkelte koordineringsfunksjonar mellom universiteta og høgskolane på bibliotekområdet vil det ikkje vere naturleg å føre over til det nye organet. Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet er i samråd med Universitets- og høgskolerådet komme fram til at desse oppgåvene bør ivaretakast av UHR, som har oppretta eit eige samarbeidsorgan for formålet. Departementet har rekna dette arbeidet til å utgjere ein stillingsressurs, og foreslår at denne blir overført til UHR si løyving.
Midlar til BIBSYS vil bli tildelt frå Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet.”

Vedlegg 3:
Forslag til statsbudsjett 2002 – Fagprop. for KKD:

” På denne bakgrunn foreslås opprettet et nytt tverrsektorielt og departementsovergripende organ for arkiv, bibliotek og museer med utgangspunkt i de tre eksisterende organene Statens bibliotektilsyn, Riksbibliotektjenesten og Norsk museumsutvikling. Dette vil legge grunnlaget for å arbeide frem helhetlige løsninger uavhengig av departementsgrenser for hele abm-feltet.

Det vil bli oppnevnt styre for det nye organet. På bakgrunn av det institusjonelle mønster som tegner seg på bibliotek- og museumsområdet, vil det være naturlig at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Kulturdepartementet oppnevner et likt antall medlemmer i styret for det nye organet. For å understreke det nye organets ansvar for å ivareta hensynet til nødvendig samordning mellom museene og kulturminnevernet vil det være naturlig at også Miljøverndepartementet oppnevner et styremedlem. Basisfinansieringen av det nye organet vil i sin helhet skje over Kulturdepartementets budsjett. I tillegg kan det bli aktuelt for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og andre departementer å tildele organet prosjekt- eller utviklingsmidler for å gjennomføre nærmere definerte oppgaver med særlig relevans for visse institusjoner eller institusjonskategorier innenfor eget ansvarsfelt.”