Tekst og foto: Anders EricsonNorsk Forskerforbunds tidsskrift
Forskerforum (nr 9/05) tar i dag for seg drakampen om BIBSYS' framtid som i disse dager foregår i departement-kulissene, med Nasjonalbiblioteket (NB) som en sentral aktør.
Utredninga
BIBSYS framtidig organisering og oppgaver ble lagt ut til høring i desember i fjor, med høringsfrist 1. april. Ikke gjennom sin representant i arbeidsutvalget, men først i
høringssvaret sitt (pdf), lanserte NB seg sjøl som problemløser og "overtaker" av BIBSYS, men med åpne signaler om at man ønsker å erstatte tjenesten med helt andre løsninger, "på et modent marked":
"
Vi vil anbefale at det før det gjøres beslutninger om BIBSYS fremtid foretas en mer
prinsipiell analyse av BIBSYS i et videre perspektiv. Denne analysen bør ta
utgangspunkt i at det i dag er et modent marked med mange leverandører at de
tjenestene som i dag tilbys av BIBSYS. Dernest bør en stille spørsmål med hvordan
norske bibliotek best og billigst kan skaffe seg disse tjenestene. Så bør en stille
spørsmål med hvordan BIBSYS må omorganiseres for å posisjonere seg for den nye
situasjonen, og herunder se på hva som har skjedd med liknende institusjoner på andre
samfunnsområder som har gjennomgått liknende prosesser".
– Hele prosedyren fra Nasjonalbibliotekets side er underlig og kritikkverdig, for de burde ha fremmet forslaget sitt gjennom utvalgsarbeidet – eller tatt dissens, sierNorsk Bibliotekforenings leder Frode Bakken til Forskerforum.
Videre sier UHRs rådgiver Sigrid Tollefsen:
– Nasjonalbiblioteket ser fullstendig bort fra det nettverket og den strukturen som ligger i BIBSYS-samarbeidet. Arbeidsoppgaver som er sentrale for universitets- og høgskolesektoren virker perifere for Nasjonalbiblioteket.