Tekst og foto: Anders Ericson

NBF-veven har de siste par ukene fulgt opp utviklinga rundt Google Print, søkemotor-gigantens mest omtalte prosjekt for tida. Her skanner man millioner av bøker, også bøker i bibliotek de har avtale med, og legger dem ut for fri søking på Verdensveven, med kopling til nettbokhandlere for å tjene penger på det. Publikum får riktignok ikke skrive ut eller laste ned hele bøker.
          Og nå er turen kommet til norsk litteratur, jamfør oppslaget vårt fredag om Erlend Loe, som er positiv til tjenesten. 
          - Men hva mener biblioteksektoren, spør vi lederen av NBF, Frode Bakken.
          - I den grad Google legger opp til brudd på forfatteres og andres rettigheter slik det kan tyde på fra USA, så er dette helt uakseptabelt. Vi vil arbeide for at tilgjengeliggjøring foregår i lovlige former.

	Norsk bibliotekforenings leder Frode Bakken

          - Google er en vanlig kommersiell aktør i informasjonsmarkedet, sier Bakken. - I den grad dette firmaet på lovlig måte bidrar til bedre spredning av materiale som menneskene har behov for, så er dette positivt. Men det er idag gigantiske mengder interessant materiale som allerede er tilgjengelig på det åpne nettet, og det oppstår ikke dermed noen nye utfordringer for biblioteka. 
          I den grad Google legger opp til ulovlig virksomhet, så er altså dette helt uakseptabelt. Det er videre grunn til å peke på at Google er et meget tvilsomt firma. Det er for eksempel kjent at Google samarbeider med kinesiske myndigheter for å sensurere netttilgangen for vanlige mennesker i landet, basert på på myndighetenes politiske sensurvilje. Dette illustrerer at det ikke ligger noe filantropisk bak Googles aktiviteter, men snarere de vanlige drivkreftene som vi kjenner og som vi aksepterer.
          Angivelig benytter Google og de kinesiske myndighetene seg av avansert filterutstyr fra amerikanske firmaer. Dette er en utrolig interessant påminnelse om at sensurtilhengerne finnes over alt. I FNs prosess fram mot World summit on the Information Society (WSIS) i Tunis i november er Internet Governance et hett tema. Men det hjelper lite når statlige og private interesser går sammen om sensurtiltak.
          - Men i biblioteksektoren er man da interessert i å utnytte ny teknologi til å yte bedre tjenester?
          - Ja, men dette må skje med basis i opphavsretten. Enten kan det skje ved at man legger ut materiale er falt i det fri, 70 år etter opphavsmannens død. Dette vil være en naturlig oppgave for nasjonalbiblioteket. 
          Eller det kan skje ved at rettighetshavere godkjenner digitalisering og spredning på Nettet. Særlig er dette aktuelt ved at rettighetshaver sjøl legger materialet ut. Men alle kan gjøre dette. Videre kan det skje ved at staten eller andre betaler det som skal betales i markedet for at befolkningen skal få tilgang, blant annet gjennom bibliotekene. Dette er hovedgrepene, og disse kan gjennomføres av offentlige instanser og private aktører.
          Men jeg tror det er vanskelig å sikre dette med en ren kommersiell aktør.          EUs initiativ er interessant, der de vil digitalisere kulturarven som et felles løft som et offentlig initiativ. Dette sikrer samordning, kvalitetssikring og tilgang over lang tid. 
          Den gode versjonen av Google Print må vel for øvrig være den nogenlunde tilsvarende tjenesten til Yahoo, der vi hører at man bare vil skanne bøker som er falt i det fri.