NBFTids
Du er her: Nyheter
Bibliotek-etikk i åtte punkter
Alexandrina lite
03.10.2005
Ei arbeidsgruppe oppnevnt av Norsk bibliotekforening har i dag sendt på høring et forslag til "etiske retningslinjer for bibliotekarer". Hele dokumentet er på bare én side. Gruppa mener det er hensiktsmessig at retningslinjene er "kortfattede og konkrete og konsentrerer seg om prinsipielle forhold. De kan ikke dekke alle situasjoner"

Publisert 3.10.05

Tekst:
Anders Ericson

Norsk bibliotekforening sendte 3. oktober et sett "etiske retningslinjer for bibliotekarer" (Word-dokument) til høring i sine lokalavdelinger og spesialgrupper, med svarfrist 24. oktober. Samme uke skal saken til drøfting på NBFs årlige kontaktmøte. Deretter fremmer hovedstyret et forslag som behandles på landsmøtet i mars 2006.
          Forslaget er utarbeidet av ei arbeidsgruppe med tre medlemmer; Robert W. Vaagan, leder (medlem av styret i NBFs spesialgruppe for flerkulturelle bibliotektjenester), Mariann Schjeide (medlem av styret i NBFs spesialgruppe for folkebibliotekpolitikk) og Anette Breder Koch (leder av Norsk Fagbibliotekforening - som er kollektivt tilsluttet NBF). 
          For en gangs skyld foreligger det ei virkelig kortfatta utredning og innstilling; den får plass på én A4 side og består av ei kort innledning og åtte prinsippielle punkter. Ifølge arbeidsgruppa er dette helt bevisst: De synes "det er hensiktsmessig at retningslinjene er kortfattede og konkrete og konsentrerer seg om prinsipielle forhold. De kan ikke dekke alle situasjoner, og det kan være hensiktsmessig å også ha ordensregler for ansatte og brukere. Her kan bl.a. forhold knyttet til oppførsel, klesdrakt/fremtoning, kroppshygiene tas opp".
Alexandrina lite
 Bibliotheca Alexandrina kaller seg "A center for dialogue
 between peoples and civilizations"
- utvilsomt et bibliotek
 med høye etiske standarder. Fotografiet er fra Wikimedia 
 Commons, der fotografen har stilt det til allmenn rådighet.

          Forfatterne bekrefter at forslaget bl.a. bygger på Bibliotekarforbundets yrkesetiske normer, men at "den vesentligste endringen i forhold til BFs normer er inkluderingen av et nytt pkt. 5 om ytringsfrihet". 
          
          Mens høringsdokumentet er knapt i formen, gjør følgebrevet relativt detaljert greie for bakgrunnen, som ikke har vært fullt så harmonisk som man har for vane i det norske bibliotekmiljøet. Her heter det blant annet:
           
          "Spørsmålet om etiske retningslinjer for bibliotekvirksomhet har vært reist som tema i mange år. Saken ble fremmet på NBFs landsmøte i 1990, men det konkrete forslaget til etiske retningslinjer ble nedstemt av landsmøtet ved den endelige voteringen.
          Riksbibliotektjenesten henvendte seg i 2000 til bl.a. NBF med forespørsel om å delta i utarbeidelse av etiske retningslinjer for fagbibliotekene. NBF stilte seg positiv til henvendelsen – men da Riksbibliotektjenesten avslo å trekke inn fagforeninger i arbeidet og ikke ville informere om hvem som endelig skulle vedta de endelige retningslinjene, valgte NBF å si nei til å delta i dette arbeidet.
          NBFs avslag på å delta i Riksbibliotektjenestens arbeid med å utvikle etiske retningslinjer for fagbibliotekene var ikke et nei til å bidra til etablering av etiske retningslinjer generelt. NBF besluttet derfor samtidig at NBF ville reise dette spørsmålet i Bibliotekparaplyen.
          NBF tok saken opp allerede på stiftelsesmøtet i Bibliotekparaplyen 15. mars 2002 ut fra en tankegang om at det var ønskelig at flest mulig kunne være med på det å "eie" disse etiske retningslinjene. På Bibliotekparaplyens møte 23. okt 2002 ble saken drøftet og Robert Vaagan deltok som innleder etter initiativ fra NBF.
          Det ble også fra NBF på møtet foreslått at Vaagan skulle koordinere det videre arbeidet i regi av Bibliotekparaplyen med bakgrunn i den kompetansen Vaagan har på området ... Det ble ikke oppslutning i Bibliotekparaplyen om å arbeide sammen for å utvikle felles etiske retningslinjer. Et resultat av drøftingene var imidlertid at det ble gjennomført et temamøte under bibliotekmøtet i Molde i 2004 om etikk i bibliotekene. Dette møtet førte ikke til nye oppfølgende aktiviteter i Bibliotekparaplyen. På sitt landsmøte 15.02.2005 vedtok imidlertid Bibliotekarforbundet veiledende etiske retningslinjer. Samtidig har en rekke enkeltbibliotek (bl.a. Deichman og Bærum) tidligere vedtatt egne etiske retningslinjer. En viss bevegelse er derfor å spore.
          NBF har hele tida vært interessert i at det skal være aktivitet på dette området men har ikke lykkes så langt. Det er ønskelig at det i NBF-regi utarbeides en veiledende policy på dette området. For å få til en behandling av dette spørsmålet på NBF landsmøte i 2006, er det riktig å iverksette tiltak nå."